Lite liv etter trålen

Det var påfallende lite dyr å se da forskere studerte havbunnen etter at trålere har passert utenfor Nord-Troms.

Nytrålt havbunn. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
Nytrålt havbunn. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)

MAREANO

Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.

Les mer på www.mareano.no.

Se bilder og video fra MAREANO-toktene.

Videoopptak gjort rett etter at et område i det såkalte Troms III utenfor Nord-Troms var bunntrålt, viser oppvirvlete bunnsediment og ”støvdekte” svamper.

Noen eksemplar av trollhummeren Munida ble observert, ellers var det svært lite annet synlig dyreliv i området.

Hvilken effekt tråling har på bunnfaunaen er lite kjent.

– Vi vet at store og skjøre organismer som koraller, svamper og sjøfjær lett blir ødelagt av tråling. Hvordan mindre organismer takler det er uklart.

– Spor etter trål på havbunnen er et vanlig syn utenfor Nord-Norge, og har vært observert mange ganger, forteller Pål Buhl-Mortensen, seniorforsker ved Havforskingsinstituttet.

Han var toktleder på første del av sommerens MAREANO-tokt der hovedoppgaven var å dokumentere hva som finnes på havbunnen i utvalgte områder utenfor Nord-Norge.

Støvete

Et av områdene som var planlagt undersøkt i løpet av dette toktet, var ytre del av sokkelen i Troms III.

Der filmet forskerne havbunnen rett etter at en eller to trålere hadde passert med trålen ute. Dermed fikk de opptak av hvordan bunnen ser ut umiddelbart etter tråling.

Skadd rev på Troms III. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
Skadd rev på Troms III. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)

– Det første vi la merke til var at havbunnen var oppvirvlet. Det var dårlig sikt, og sand på alle stein og svamper, samt på skallet av en trollkrabbe.

– Det normale, brunlige detrituslaget som dannes av organisk materiale som synker ned til bunnen, var nesten helt fraværende. Vi observerte noen eksemplarer av trollhummeren Munida, men ingen av gravehulene som denne arten pleier å lage.

– Disse har sannsynligvis blitt ødelagt av trålingen. Vi så også en begravd svamp og en knust uidentifisert organisme. Ellers var det påfallende lite dyr å se, forteller Buhl-Mortensen.

Usikker effekt av trålskader

Hvilken betydning slike trålskader har for sammensetningen av bunndyr i tiden etter tråling er usikkert.

– Det finnes få studier som beskriver hvordan dyrelivet i et slikt trålpåvirket område eventuelt endres over tid, derfor kan vi ikke gi et godt svar på hva som skjer med bunndyrene etter at det har foregått tråling i et område, sier Buhl-Mortensen.

Uskadd korallrev. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
Uskadd korallrev. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)

På de 51 første områdene som ble undersøkt på sommerens MAREANO-tokt, ble det funnet trålspor på 93 prosent.

På 70 prosent av lokalitetene ble det funnet mer enn ett trålspor per 100 meter, og den høyeste tettheten av trålspor som ble observert var 5,3 per 100 meter. 

Powered by Labrador CMS