Larver fra kamskjell skades i surere hav

Deformerte skall, sein utvikling og økt dødelighet kan framtida for kamskjellene dersom havet blir så surt som forskerne forventer.

Publisert
 (Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Som alle andre skjell, har også kamskjell en fase der de lever fritt som larver. Den varer i 3-5 uker, før de utvikler seg til fastsittende yngel og synker ned til bunnen.

I larvefasen er de viktig mat for andre dyr i havet.

- I løpet av de to første dagene som larve starter produksjonen av skallet, og etter bare ett døgn består det for det meste av kalsiumkarbonat.  Dette stoffet kan bli løst opp når havet blir surere, forteller forsker Sissel Andersen ved Havforskningsinstituttet.

Sammen med flere andre forskere har hun undersøkt hvordan skallformen blir påvirket, og hvordan 1-7 dager gamle larver fra kamskjell utvikler seg når de blir utsatt for havforsuring.

Mistrives i surere hav

Det er ikke bare larver av kamskjell som reagerer negativt på surere hav. Undersøkelser i USA tyder på at larver av blåskjell allerede er negativt påvirket av endringer i surhetsgraden i havet.

- Dette viser at problemene med havforsuring ikke er noe som kommer, det er noe som allerede er her, sier Andersen.

I tillegg til blåskjell, viser flere tidligere studier at havforsuring har negativ effekt på koraller, kråkeboller og nakensnegler. Felles for alle disse dyrene er at de har et frittlevende larvestadium, og at de er viktig mat for større dyr i denne perioden.

I tillegg er de en av mange viktige brikker i den såkalte karbonsyklusen i havet.

Larver av skjell får problemer med å overleve

En art kan bare overleve over tid dersom tilveksten er større enn dødeligheten. Planktoniske larver svever rundt i vannmassene og blir for det meste enten spist av større plankton, eller de dør fordi levevilkårene er for dårlige.

Bare en liten del av larvene overlever og vokser opp til store skjell, som igjen kan produsere larver.

Skallet hos to og seks dager gamle larver av stort kamskjell, i vanlig sjøvann (øverst) og i surere sjøvann (nederst). Pilene viser skader i både hengselen og i kanten. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Skallet hos to og seks dager gamle larver av stort kamskjell, i vanlig sjøvann (øverst) og i surere sjøvann (nederst). Pilene viser skader i både hengselen og i kanten. (Foto: Havforskningsinstituttet)

- At skallet til kamskjell blir tynnere og deformert av lavere pH, gjør at havforsuring kan få dramatiske følger for bestanden. Sannsynligvis vil dette også gjelde andre skjellarver som har lignende skall, sier Andersen.

Skallet er en viktig støtte for musklene som sørger for svømming og fødeopptak, og det beskytter larvene til en viss grad mot å bli spist av andre.

Resultatet av dårligere skall kan bli dårligere matinntak. Langsommere vekst og forlengelse av den kritiske larvefasen kan også føre til at flere blir spist.

- Dette kan føre bestanden under en kritisk grense hvor dødeligheten blir høyere enn tilveksten, og bestanden dør ut, sier Andersen.

Havet har blitt surere

Gjennomsnittlig pH-verdi i dypvannet i våre havområder er typisk 7,98, men i løpet av 50-100 år er det forventet at den blir 7,7.

- Det høres kanskje ikke ut som en stor endring, men i virkeligheten er det en forskjell på nesten 30 prosent siden pH-skalaen er logaritmisk.

- Tidligere svingninger i pH-verdien har skjedd over et mye lenger tidsrom enn det vi nå ser, dermed har dyrene hatt bedre mulighet til å tilpasse seg, sier Andersen.

Hvor mye CO2 som er i omløp i luft og hav er en av faktorene som påvirker pH-verdien. Når CO2-mengden i lufta øker, blir det også mer CO2 i havet, noe som igjen senker pH-verdien.

pH-verdien i havene har gått ned fra cirka 8,2 i gjennomsnitt før den industrielle revolusjonen til rundt 8,0 i dag.

Referanse:

Andersen, Grefsrud & Harboe: Effect of increased pCO2 level on early shell development in great scallop (Pecten maximus Lamarck) larvae, Biogeosciences, 10, 6161-6184, doi:10.5194/bg-10-6161-2013, 2013.