Annonse
Analyse av E. coli i blåskjell i bynære områder kan gi et bedre gjennomsnittsbilde av den hygieniske vannkvaliteten enn en tilfeldig vannprøve. ( Foto: Aina Charlotte Wennberg, Niva)

Blåskjell kan avsløre sykdomsfare

Mye regn kan gjøre at avløpssystemer overbelastes, og dette kan gi dårlig vannkvalitet rundt byene. Blåskjellene kan bli våre nyttige hjelpere, mener forskere.

Publisert

I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en elv, en sjø eller en fjord. Men avløpssystemene klarer ikke alltid å ta unna alt.

Ved kraftig nedbør kan kapasiteten til flere av anleggene og ledningsnettet bli for liten. Da kanaliseres avløpsvannet – uttynnet av regnvann – utenom renseanleggene. Ofte renner det videre ut i bekker og elver, og videre ut i fjord og sjø.

I badesesongen blir dette kanskje ekstra tydelig for folk flest. Det kan bli lokalt dårlig badevannskvalitet og ved enkelte strender advares det mot bading i et døgn etter kraftige regnskyll.

Problemet er at prøvene som tester vannkvaliteten, bare gir et øyeblikksbilde.

Nå har forskere undersøkt om blåskjell kan gi et bedre gjennomsnittsbilde av vannets kvalitet eller påvirkning fra kloakk.

Lever av å filtrere

– Blåskjell lever av å filtrere partikler fra omliggende vannmasser, sier Ingun Tryland. Hun er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva).

– Et voksent blåskjell vil kunne filtrere om lag 60 liter sjøvann daglig. En analyse av blåskjellene vil derfor gi et bedre gjennomsnittsbilde av vannkvaliteten i områdene som skjellene vokser enn det en tilfeldig vannprøve gjør.

Niva har i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen analysert blåskjell for å undersøke hvordan nedbørsforhold kan påvirke den hygieniske vannkvaliteten ved utvalgte steder i Indre Oslofjord.

Studien inkluderte analyse av bakterien E. coli og flere andre sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter. Funn av E. coli i vannprøver er et tegn på at det finnes spor av avføring der.

Tilfeldig vannprøve

I en analyse av en vannprøve kan det, ifølge forskerne, være tilfeldig om man fanger opp sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter – såkalte patogener. Hvor mye av disse uønskede organismene det finnes i vannprøven avhenger ikke bare av hvor mye kloakk som avløpssystemene ikke klarer å håndtere.

Det avhenger også av om personene som kloakken kommer fra, er syke, og i så fall hva slags smitte de har levert fra seg på do.

Hvis det er et større sykdomsutbrudd i en lokalbefolkning, vil det sannsynligvis være en økning av en bestemt bakterie, et virus eller en parasitt i kloakken. Hvis man for eksempel bader og svelger vann med slik forurensning, er det en risiko for å bli syk.

Hvor mye patogener det er i ulike fjordområder avhenger også av avstanden fra utslippskilder og hvor godt de sykdomsfremkallende bakteriene, virusene og parasittene klarer å overleve under rådende værforhold og spredningsforhold i fjorden. Slike forhold endrer seg med tidevannstand, vindretning, vindstyrke og lignende.

Tryland tror resultatene vil kunne bli mindre tilfeldig med blåskjell istedenfor vannprøver, men i praksis er det enklere både å ta og å analysere en vannprøve.

Nedbør gir kraftig forverring

Da forskerne skulle gjøre eksperimentet sitt, valgte de ut steder i Oslofjorden som ligger nært utløpet av elver som de visste kunne være forurenset med avløpsvann etter et kraftig regnskyll. Forskerne valgte også steder der det kunne være utslipp av avløpsvann direkte ut i fjorden.

Et slikt sted var innerst i Bestumkilen, nær utløpet av Hoffselva. Her var både vannkvaliteten og kvaliteten på blåskjellene ganske god på prøvedagene da det hadde regnet lite de to siste døgnene.

Både blåskjell og vannprøver var veldig dårlige på prøvedagene da det hadde vært mye nedbør de siste to døgnene i forkant.

Forskjellen var ikke liten – vannkvaliteten var mellom hundre og tusen ganger verre da det hadde regnet mye enn da det hadde regnet lite.

Også på undersøkelsesstedene i Frognerkilen, Fiskevollbukta og Hovedøya øst ble det påvist betydelig mer E. coli i blåskjellene som ble plukket etter mye nedbør sammenlignet med etter to tørre dager, mens blåskjellene som ble plukket i Bjørvika generelt inneholdt mye E. coli uavhengig av værforhold før prøvetaking.

Blåskjellene ble plukket fra ulike lokaliteter, blant annet fra Bjørvika. (Foto: Sigurd Øxnevad, Niva)

Før Midgardsormen

Oslo kommune jobber kontinuerlig med tiltak for å redusere kloakkutslipp til bynære områder. Blant annet ble den store avskjærende avløpstunellen Midgardsormen, som samler opp mye av kloakken som før gikk i overløp til Akerselva under nedbør, satt i drift sommeren 2014.

Prøvene i den publiserte studien ble tatt sommeren 2013, altså før Midgardsormen.

– Det kunne vært interessant å ta nye prøver av blåskjell fra Bjørvika og Hovedøya øst for å dokumentere eventuell effekt av Midgardsormen, avslutter Ingun Tryland.

Referanse:

Tryland mfl: Impact of rainfall on the hygienic quality of blue mussels and water in urban areas in the Inner Oslofjord, Norway, Marine Pollution Bulletin, august 2014, doi: j.marpolbul.2014.06.028. Sammendrag

Powered by Labrador CMS