Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Raskere og billigere giftsjekk av blåskjell

Du kan få alvorlige forgiftninger av blåskjell. Dagens giftsjekk koster 12 000 kroner og tar en arbeidsuke. Den nye giftsjekken kan gi svar på noen timer og koste så lite som 200 kroner.

27.2 2014 05:00


I dag sjekkes det for gift i blåskjell cirka tjue steder i Norge.

Giftige blåskjell inneholder den svært farlige og paralyserende nervegiften saxitoxin. Nervegiften er årsaken til skalldyrforgiftning (PSP).

De første symptomene er nummenhet i munn og lepper. Nummenheten sprer seg til ansiktet og nakken. Så kommer ubehagelighetene på løpende bånd: hodepine, svimmelhet, utydelig tale og nedsatt motorisk evne.

De alvorligste forgiftningene kan føre til dødelige lammelser.

Hvert år rammes 2500 mennesker verden over av den skumle forgiftningen. Dødeligheten varierer mellom 2 og 14 prosent. De fleste tilfellene er lette og går over i løpet av tre til fire dager.

Giften er 1000 ganger sterkere enn nervegassen sarin og er så sterk at en amerikansk pilot som ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, hadde med seg selvmordsampuller med saxitoxin i stedet for cyanin.

12 000 kroner testen

Norge har de siste 80 årene sluppet unna, takket være et svært kostbart overvåkingssystem. Mattilsynet bruker flere millioner kroner året for å sjekke blåskjell.

De sjekker drøye 20 steder hele året. Om sommeren øker de antallet til 38.

Varslene er delt inn i fire kategorier: «Kan spises», «Kan bare spises med måte. Det vil si maks 15–20 skjell», «Kan ikke spises» og «Intet råd».

Forekomsten av giftige alger kan være lokal. Mattilsynet anbefaler derfor å sanke skjell så nært de overvåkete områdene som mulig.

Finnes lang hele norskekysten

Giften er nå blitt vanlig langs hele kysten fra svenskegrensen til Helgelandskysten og er funnet så langt nord som i Troms.

Sjekken er meget omstendelig. Prøvene tas mandag morgen, resultatene offentliggjøres først fredag ettermiddag.

Mattilsynet tar både vannprøve og giftprøve. Giftsjekken koster 12 000 kroner, ifølge seniorinspektør Merete Hestdal i Mattilsynet.

Giften kommer fra visse farlige alger i gruppen dinoflagellater, deriblant en undergruppe som kalles Alexandrium. Giften akkumuleres i skalldyr fordi de lever av å filtrere sjøvann, som av og til inneholder giftige alger.

Uheldigvis for oss mennesker er mesteparten av skalldyrene motstandsdyktige mot denne giften. Hvis antall alger er større enn en viss frekvens, defineres blåskjell som farlige, men muslinger kan være giftige i flere uker etter at de giftige algene har passert.

Noen hevder at blåskjellene kan lagre giften i opptil to år. Forklaringen er at det tar tid før giften er brutt ned.

– Problemet er at giften ikke forsvinner selv om muslingen kokes. Giften er smakløs. Ettersom det tar en uke å få svar, er det et sjansespill å spise ferske, selvplukkete skjell, advarer forsker Russell Orr på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Etter fem års forskning har han, sammen med professor Kjetill S. Jakobsen og postdoktor Anke Stüken funnet frem til en rask metode som på noen få timer slå fast om blåskjell er giftige.

Farligere utenlands

Russell Orr poengterer at blåskjellvarslingen fungerer i Norge fordi vi ikke har oppblomstring av de giftigste algene. Muslinger kan være langt farligere i tropiske farvann og i kalde områder i Stillehavet.

I varme strøk finnes det to meget giftige Alexandrium-arter.

– Problemet er spesielt stort i tropiske områder som Indonesia, Filippinene, Thailand og Malaysia. De har dessuten ingen systemer for å sjekke om muslingene er farlige å spise. Det er dessuten registrert dødsfall i Alaska, New Zealand, Guatemala, Sør-Afrika, Japan og USA, sier Orr.

Spanjolene bruker mus til å teste om muslinger er giftige. Dette er den godkjente EU-metoden.

– Men selv om man finner Alexandrium i vannprøver, betyr ikke det at giften er til stede. Ikke alle Alexandrium-arter produserer gift, men det er svært vanskelig å skille mellom de giftige artene.

UiO-forskerne har samtidig funnet evolusjonssammenhengen mellom alle Alexandrium-artene. Ved hjelp av DNA-analyser kan de slå fast hvilke som er giftige og hvilke som er harmløse.

– De giftige er de vanligste. Noen av dem er mindre giftige, mens andre er svært giftige. Vi har også oppdaget en gruppe arter som er giftige, men som med dagens metoder er definert som ikke-giftige, forteller Orr.

– Så dagens metode er ikke sikker nok. Men disse algene produserer gift i så små mengder at de likevel ikke kan tolkes som giftige for mennesker.

Fem av artene ser så like ut at det ikke er mulig å skille dem morfologisk.

– Så det kan hende noen av dem ikke er giftige, selv om man med den morfologiske metoden slår fast at de er giftige. Det er viktig å kunne avgjøre dette, så man slipper å sende ut unødige varsler, sier Russell Orr.


Russell Orr og kollegaene hans har brukt fem år og mange tusen timer med tungregning på en av universitetets raskeste datamaskiner for å knekke DNA-koden til giftgenet.

Har funnet giftgenet

UiO har sammen med University of New South Wales i Sydney identifisert genet som er ansvarlig for giftproduksjonen.

– Testing på vannprøver fra Oslofjorden, Spania og Australia viser at metoden vår har høyere sensitivitet enn de metodene som brukes i dag, sier professor Kjetill S. Jakobsen på Institutt for biovitenskap.

– Den nye metoden gjør det mulig å redusere kostnadene, samtidig som man kan gjennomføre hyppigere undersøkelser på flere prøvestasjoner langs norskekysten for å hindre forgiftninger og risiko ved å spise sjømat

Og DNA-testen levner ingen tvil om hvor giftstoffet kommer fra. Det kommer fra algen og ikke fra en bakterie i blåskjellet.

– Det har tidligere vært flere teorier om hvor giftstoffet kom fra. Man har trodd at giftstoffet ble produsert i små bakterier i algen. Det er ikke sant. Vi har oppdaget at genene som lager giftstoffet, er fra en eukaryot art, sier Russell Orr.

Livet på jorda kan deles opp i prokaryote og eukaryote arter. Prokaryote arter, som bakteriene tilhører, er den enkleste formen for levende organismer. De har ikke membraner inne i cellen. Det har derimot eukaryote arter, slike som alger, blåskjell og mennesker.

Genene er forskjellige i prokaryote og i eukaryote arter. Genene til eukaryote arter har en spesiell sekvens på den ene siden av et gen. Alexandriumalgene har dessuten en spesiell sekvens i begynnelsen av genet.

– Det har ikke genene fra bakterier. Vi vet derfor at det er algen som har laget giftstoffet.

Men for å gjøre det enda vanskeligere: Det finnes også bakterier på Alexandrium-algene.

– Mange mener at disse bakteriene påvirker Alexandrium til å lage denne giften.

Selv om UiO-forskerne har funnet en del av den genetiske koden i algen som bygger opp det forferdelige giftstoffet, vet de fortsatt ikke hvor mange gener algen har.

Genomet til Alexandrium er om lag 30 ganger større enn menneskets genom, men antall aktive gener er likevel mindre enn hos mennesker.

Poenget er at de har funnet det ene spesielle genet som bare de giftige Alexandrium-algene har.

Eller for å være enda mer presis: Koden til giftstoffet befinner seg i en liten del av ett bestemt gen.

Evolusjonsgåte

Et av spørsmålene Russell Orr og kollegaene hans har stilt seg, er hvorfor algen begynte å lage giftstoffet.

– Alexandrium fikk evnen for 100 millioner år siden, da de stjal ferdighetene fra en bakterie, men vi vet fortsatt ikke hvorfor. Noen av etterkommerne mistet denne evnen underveis, sier Orr.

Noen arter har i løpet av evolusjonen mistet evnen til å produsere denne giften.

Noen tror giftstoffet er en forsvarsmekanisme, mens andre mener giften brukes til å kommunisere med hverandre, men dette har ingen funnet ut av ennå.

Nå når giftgenet er funnet, er det en enkel sak å undersøke om et blåskjell er giftig.

For selv om blåskjellet har fordøyd algen og det ikke finnes en eneste hel DNA-streng fra algen i blåskjellet, fins det mange småbiter av DNA-strengen – blant annet den delen av DNA-strengen som produserer giften i blåskjellet.

– Nå kan vi med én gang slå fast om giften er til stede. Vi skulle gjerne ha utviklet testen videre for å se hvor sterk giften er. Aberet med metoden vår så langt er at testen vår kan slå for strengt ut for blåskjellfarmer, hvis blåskjellene ikke er giftige nok, fastslår Russell Orr.

Mens dagens omstendelige laboratorietest tar fire dager og koster 12 000 kroner, kan den nye

DNA-testen gjennomføres på noen timer til noen hundrelapper.

Forskningsarbeidet deres har tatt fem år. For å knekke DNA-koden til giftgenet, har de brukt flere tusen timer med tungregning på en av universitetets raskeste datamaskiner.

Patentet i boks

Innovasjonsselskapet Inven2 ved UiO og universitetssykehusene har tatt patent på metoden. Patentet gjelder i sju år – over hele verden.

I dag bruker verden noen hundre millioner dollar årlig for å sjekke muslinger. Forskerne mener derfor det skulle være gode muligheter til å tjene penger på dette.

– Men det er vanskelig å endre på testmetodene. Dagens blåskjelltester er regulert av EU. For å få metoden vår godkjent, må det lobby til, sier Orr.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse