Vik fra meg, Blekkulf!

Blekkspruter hilser bare en gang - ved neste møte viser de åtte kalde skuldre hver. Slik fant forskere ut at de husker hverandre.

Publisert
Octopus marginalis (Foto: Jens Petersen/ Wikimedia Commons. Se lisens)
Octopus marginalis (Foto: Jens Petersen/ Wikimedia Commons. Se lisens)

De kan skru opp korker og dandere kokosnøtter på hodet som provisorisk husvære.

Nå viser det seg at de antakeligvis også mestrer bekjentskapets kunst, sett bort fra at de ikke ønsker videre samvær med blekksprutnaboen.

En ny studie tyder på at blekksprutene ikke bare kjenner igjen et medlem av sin egen art, men kan se at det er et bestemt dyr, basert på særegne trekk ved det.

Elena Tricarico ved Universita` degli Studi di Firenze ledet studien der forskerne undersøkte 48 blekkspruter som de plasserte i et par baljer for bli kjent med hverandre.

Tar på hverandre

Parene tilbrakte 15 minutter sammen i balja, tre dager på rad. Den fjerde dagen, fikk halvparten partneren byttet ut, og halvparten beholdt kompanjongen.

Se video av blekksprutene som møter hverandre etter å ha vært adskilt av en gjennomsiktig skillevegg.

De tar ikke på hverandre, slike de ville ha gjort hvis de ikke hadde sett hverandre før, ifølgeTricarico. Derimot prøver de å unngå hverandre.

Generelt var de som da fikk ny partner med villige til å hilse på den andre, og de som fremdeles var låst i situasjonen med den samme blekkspruten var mer avvisende, ifølge studien.

Velkommen i gjenkjenningsklubben

Å kjenne igjen et bestemt medlem av din egen art etter individuell gjenkjennelse er vanskelig. Pattedyr, som mennesker, i tillegg til en del fugl og fisk, er i stand til dette.

Det innebærer at man ikke bare vet at man har møtt dette andre individet, men også kjenner igjen individet ved at man assosierer spesifikke trekk med ham eller henne, ifølge magasinet Livescience, som har skrevet om den nye blekksprutstudien.

Kilde: 

Elena Tricarico et. al., I Know My Neighbour: Individual Recognition in Octopus vulgaris, PLoS one, april 2011