Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den enorme finnhvalen (Balaenoptera physalus) er en mystisk skapning.
Selv om den kan blir over 20 meter lang og veie opp mot 75 tonn, så vet forskerne lite om hvor hvalen holder til og hva den foretar seg nede på dypet.
Den enorme størrelsen gjør at kollisjoner med båter kan bli svært alvorlig for begge parter. Å få oversikt over hva den spiser og hvor den svømmer kan også hjelpe artens overlevelse.
Derfor har amerikanske forskere begynt å kartlegge finnhvalen med undervanns-seismografer, som vanligvis brukes til å registrere jordskjelv på havbunnen.
Gjennom tre studier har forskerne for første gang avslørt noen av det gåtefulle dyrets hemmeligheter.
Skulle registrere jordskjelv
Seismografene ble senket ned i dypet for 10 år siden for å måle vibrasjonene rundt jordskjelvsenteret Juan de Fuca-ryggen utenfor staten Washington på USAs nordvestlige kyst.
Målingene fra seismografene viser også at finnhval-sangen ligger forbløffende konstant på 190 decibel under vann. Det er det samme som rundt 130 decibel over vann, og det er like høyt som en jetmotor.
Ved å kombinere signalene som tas i mot i de åtte seismografene kan forskerne slå fast hvor hvalen svømmer. Gjennom å analysere hvalsangen kan de skille hvalene fra hverandre.
Hvor skal hvalen?
Dax Soule, doktorgradsstudent og havforsker ved University of Washington, kartla svømmebanene til 154 ulike hvaler, og delte de opp i ulike kategorier. Noen av dem svømte sørover om vinteren og tidlig på våren.
Soule fant også en gruppe som svømte nordover tidlig på høsten. De svømte raskere enn de andre og sangen deres hadde høyere toner.
- De kan være unge hvaler som ikke har noen grunn til å svømme sørover for paringssesongen.
- Vi kan ikke si det sikkert, for vi vet så lite om finnhvalene. For eksempel er det ingen som vet hvordan eller hvorfor de lager lydene sine, sier Soule i en pressemelding.