E6-hvalen var ikke mystisk hvalart

Hvalen som ble funnet på E6 i 2009 er hele 13 000 år gammel. Men den er ingen sagnomsust swedenborghval.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne Richard Sabin, Thomas Dahlgren og Cecilia Anderung med knoklene fra E6-hvalen, eller skeevalen, som den heter hos svenskene. (Foto: Adrian Glover)

Da veiarbeidere spadde opp restene av en eldgammel hval ved Strømstad i 2009, begynte svenskene å spekulere: Kunne funnet være et nytt eksemplar av den sagnomsuste swedborgvalen?

De gigantiske beina til swedenborghvalen ble funnet i Bohuslän i 1705, av vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg. Han mente de måtte være levningene etter en slags kjempe.

Først senere skjønte forskerne at det var en gammel hval som hadde hvilt i jorda, langt oppe på land. Men hvilken hval? Ekspertene spekulerte på om det kunne dreie seg om en egen art som levde i Nordsjøen for mer enn 8000 år siden.

Eksemplaret fikk navnet swedenborgvalen, Balaena swedenborgii. Men nå viser altså ny forskning at E6-hvalen ikke kan kaste mer lys over 1700-tallsfunnet.

Den er nemlig en grønlandshval.

13 000 år gammel

Det er Cecilia Anderung fra Uppsala Universitet og kollegaene hennes som har gått veifunnet nærmere etter i sømmene. De har blant annet gjort DNA-analyser av knoklene og tatt prøver av leira som omsluttet skjelettet.

Dateringene av skjelettet viser at det er 13 000 år siden den digre hvalen levde. Og DNA-analysene forteller altså at det var snakk om en grønlandshval. Dagens grønlandshvaler lever bare i Arktis, i områder der det finnes drivis.

Dermed er det grunn til å tro at det hersket nettopp slike forhold der hvalen ble funnet. Isen fra sist istid tynget landet ned, og området lå under vann. Dybden må ha vært på minst 100 meter, tror Anderung.

Rask begravelse

Isen var imidlertid i ferd med å trekke seg tilbake, slik at den enorme vekta forsvant og landet begynte å heve seg mot dagens nivå.

Og smeltinga må ha skjedd temmelig fort, mener forskerne etter å ha analysert leireprøvene rundt hvalknoklene.

De fant nemlig ingen av artene som vanligvis lever rundt hvalkadavre. Døde hvaler betyr tilgang på så mye næring over så lang tid at de gir opphav til hele samfunn av arter som har spesialisert seg på nettopp dette.

Fraværet av slike arter må bety at akkurat denne hvalen ble dekt over av sedimenter fra den smeltende isen på mindre enn et år, mener forskerne.

Referanse:

C. Anderung, et al., A Swedish subfossil find of a bowhead whale from the late Pleistocene: shore displacement, paleoecology in south-west Sweden and the identity of the Swedenborg whale (Balaena swedenborgii Liljeborg, 1867), Historical Biology, 16. januar 2013

Powered by Labrador CMS