Opp fra bunnen av Barentshavet stiger mystiske bobler. Livet her nede skal kartlegges, før oljeindustrien borer seg ned i et gåtefullt undervannslandskap.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den ubemannede ubåten over krateret på bunnen av Barentshavet. (Foto: Akvaplan-NIVA)
Den lille farkosten sveiper lysstrålen over sletta. Et mørkt krater kommer til syne. Farkosten henger urørlig over krateret noen sekunder, tar bilder.
Nesten som en månelanding, men farkosten er en førerløs ubåt. Krateret er 460 mørke meter under tråleren Polynya Viking, sommeren 2010.
Forskere på tokt
Skuta duver i dønningene på Barentshavet. Ombord er ikke fiskere, men forskere. Sabine Cochrane og kollegene hennes leter etter liv, på havbunnen under kalde farvann.
Utbyggingen av oljefeltet Goliat er underveis. Om noen få år vil det svarte gullet fra langt under havets bunn se dagslyset.
Hvordan vil oljeutvinningen påvirke mangfoldet av livsformer i det undersjøiske månelandskapet? Arctic Seas Biodiversity Project arbeider på oppdrag fra oljeselskapet ENI, som skal operere her. Derfor var forskerne ute på tokt sommeren 2010.
På tokt i Barentshavet sommeren 2010. (Foto: Akvaplan-NIVA)
Hele toktet holdt på å havarere før forskerne i det hele tatt kom fra kai. Transportstreiken rammet Norge. Ubåten måtte sendes med privatleid bil for 80 000 kroner.
Budfirmaet rotet bort tre av fire kolli med elektronikk, og et nytt system måtte flysendes. Alle er utslitt, men det er glemt når de første bildene fra bunnen flakker over skjermen.
Naturlig forurensing
Noe beveger seg i lyskeglen foran undervannsbåten. Er det liv?
- Nei, vi oppdaget at det var utlekking av naturgass. Og det var ikke menneskeskapt, sier Sabine Cochrane.
Naturgassen stiger opp gjennom avleiringene på havbunnen, og bobler opp i Barentshavet. Denne naturgassen lager kratrene.
Store områder av havbunnen under Goliatfeltet er dekket av kratere der det siver ut naturgass fra berglagene under. (Foto: (Bilde: Akvaplan-NIVA))
- Vi tok prøver av bunnen i krateret. Da vi fikk dem opp til overflaten, luktet de som fra en septiktank, forteller Cochrane.
Betyr det at gassen skaper forurensning? Ja, selv om den forekommer helt naturlig har den ifølge Cochrane like stor påvirkning på havbunnen som om utslippene var menneskeskapte.
Underlig liv
Annonse
- I det sør-vestlige Barentshavet finnes det godt over 1000 arter av virvelløse dyr som lever inn og på havbunnen. Inni disse kraterene fant vi knapt mer enn 100, sier hun.
Men for noen livsformer! Børstemakken Heteromastus filiformis var ildrød av store mengder hemoglobin. Slik kunne den kompensere for det oksygenfattige miljøet. Den hadde funnet sin nisje.
Børstemakken Heteromastus filiformis, hentet opp med en bunnprøve fra Goliat-feltet i Barentshavet. Den sterke røde fargen kommer av hemoglobin, som marken må ha mye av i det oksygenfattige bunnslammet i kraterne. (Foto: Akvaplan-NIVA)
Kunne fått skylden
Havbunnen er gjennomhullet av kratre i området rundt Goliat-feltet, der produksjonen etter planen skal starte i 2013.
- Disse kratere gir oss noe å tenke på. Vurdert etter miljøforholdene hadde disse kraterne vært klassifisert som sterkt forurensede. Hvis vi ikke visste at forurenseren er naturen selv, kunne oljeselskapet lett fått skylden, avslutter Cochrane.
På tokt i Barentshavet sommeren 2010. Bak, fra venstre: Ove Olsen, Ida Dahl Hansen, Stein-Gunnar Wang. Foran: Sabine Cochrane. (Foto: Akvaplan-NIVA)
