Wismeijer er psykolog. Sammen med kollega Marcel van Assen ved Tilburg-universitetet i Nederland har han undersøkt den psykologiske tilstanden til BDSM-praktiserende.
«Sykdom» til 2010
Bondage og disiplin, dominans og underkastelse, sadisme og masochisme. Fellesbetegnelsen er BDSM. I Norge ble de seksuelle preferansene friskmeldt i 2010. Internasjonalt er blant annet fetisjisme og sadomasochisme fremdeles diagnoser – altså definert som sykdom.
– De som praktiserer BDSM, skiller seg enten ikke ut fra befolkningen som helhet, eller de skiller seg ut i fordelaktig retning, sier Wismeijer.
Han har gjennomført en spørreundersøkelse blant nederlandske BDSM-ere, med en kontrollgruppe av «vanilje» – det vil si mennesker som ikke praktiserer BDSM.
Åpne og pliktoppfyllende
De er kartlagt med tanke på personlighet, følsomhet overfor avvisning, forhold og velvære.
Det viser seg at BDSM-ere er mer utadvendte, mer åpne for nye opplevelser og mer pliktoppfyllende enn vanilje-deltagerne i undersøkelsen. De er også mindre nevrotiske. Dessuten scorer de som praktiserer BDSM, lavere på følsomhet overfor avvisning – et mål på hvor paranoide mennesker er med tanke på å bli mislikt av andre.
Deltagerne fra BDSM-miljøene rapporterer høyere velværenivå de siste to ukene, og de er tryggere på forholdene sine, har forskerne funnet ut.
BDSM-ere er mer utadvendte, mer åpne for nye opplevelser og mer pliktoppfyllende, ifølge Andreas Wismeijer. (Foto: Privat)
Resultatene tyder på at det er de dominante som har det aller best. Men også de som regner seg som underdanige, scorer like bra som og bedre enn vanilje-gruppen.
– I miljøet oppfattes alltid de underdanige som mest sårbare. Likevel er det ikke et eneste sted at de scorer mindre fordelaktig enn kontrollgruppen, sier Andreas Wismeijer.
Trygge og bevisste
Mulige feilkilder er at de som er undersøkt, har meldt seg selv – og at de kan ha svart bevisst slik at de stiller seg selv i et mest mulig positivt lys. Wismeijer mener likevel at siden de ikke visste hva som egentlig ble undersøkt, så er ikke det noen avgjørende svakhet ved undersøkelsen.
Til forskning.no forteller han at han ikke har noe sikkert svar på hvorfor det er slik.
– Kanskje føler de seg tryggere på seg selv og omgivelsene slik at de tør å eksperimentere mer enn de som sliter med selvrespekten og selvbildet, og som finner det vanskeligere å tilpasse seg til stressende omgivelser, antyder han.
Andreas Wismeijer peker på at BDSM-ere har en tendens til å være mer bevisste på de seksuelle behovene og ønskene sine, og tror det kan føre med seg mindre frustrasjon i forhold og i sexlivet.
– Det å forsone seg med seksuelle preferanser utenfor gjennomsnittet og å velge å leve dem ut, kan også kreve hardt psykologisk arbeid som fører med seg positiv mental helse, sier han.
Endret bevissthet
De nederlandske forskerne er slett ikke alene om å forske på seksuell dominans og smerte. Psykologene ved Northern Illinois University arbeider med flere artikler om emnet.
Brad Sagarin leder et eget BDSM-forskningsteam. (Foto: Privat)
– Forskningen vår leverer de første bevisene som jeg kjenner til på at bottoming i BDSM fører til endrede bevissthetsformer, sier professor Brad Sagarin til forskning.no.
Bottoming er en betegnelse på det å ta imot; å være den underdanige.
Sagarin trekker frem teorien om at noen bruker masochisme og underdanighet som en metode for å slippe midlertidig unna stress i hverdagen.
– Forskningen vår gir mulige bevis for en mekanisme hvor masochisme kan gi en flukt fra selvet, sier Sagarin.
Redusert blodtilførsel
En av studentene som arbeider sammen med Sagarin på universitetets BDSM-forskningsteam, James Ambler, har undersøkt 14 switcher – mennesker som noen ganger velger en dominant og andre ganger en underdanig rolle. De gikk med på å velge rolle med terningkast i anledning undersøkelsen.
Annonse
Før og etter den seksuelle opplevelsen gjennomførte de en Stroop-test. Det er en test der du leser navnet på én farge, skrevet i en annen farge (for eksempel «blå» skrevet med røde bokstaver).
Resultatene viste at de som ble påført smerte som en del av den seksuelle nytelsen, gjorde det dårligere på Stroop-testen. Ifølge Ambler tyder det på kortvarig redusert funksjon i en bestemt del av hjernen som gjerne forbindes med kontroll, minne og andre avanserte funksjoner.
Smerten som følger med den seksuelle aktiviteten, kan få hjernen til å lede blodstrømmen bort fra denne regionen, noe som forårsaker en følelse av endret bevissthet. Akkurat dette er kanskje noe av appellen ved BDSM, tror han.
– Som yoga
Ellen Lee, en av de andre studentene i BDSM-teamet, kan fortelle om resultater som tyder på at effekten ikke nødvendigvis henger sammen med sex.
Hun har undersøkt et ritual der mennesker påfører hverandre smerte uten at det regnes som seksuelt. Det viste seg at samtidig som de fikk mer av «stresshormonet» kortisol, så rapporterte de at de følte seg mindre stresset.
Effekten er kanskje ikke så forskjellig fra den man erfarer når man presser kroppen som en del av yoga, eller til og med under meditasjon, mener Brad Sagarin.
BJ Sagarin, B Cutler, N Cutler, KA Lawler-Sagarin, L Matuszewich, Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity, Archives of Sexual Behavior 2009, doi: 10.1007/s10508-008-9374-5 Sammendrag
