Hvis en kvinne ikke bare deler seng med sin faste partner, kan det gå ut over varigheten når hun har sex med kjæresten sin. En studie fra Oakland University peker på at hvis en mann mistenker kjæresten sin for utroskap, vil han holde ut i kortere tid i sengen. Det er det en evolusjonær forklaring på. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Utro kvinner får kortere samleier
En amerikansk studie peker på at menn som mistenker kjæresten for utroskap, holder kortere i sengen. Fin studie, men ikke bunnsolid, sier dansk professor.
Er hun en vaskeekte sengeturist, vil hun kanskje oppleve at turen på erotikkekspressen er noe kortere hjemme hos kjæresten. Forskere fra Oakland University har, i det vitenskapelige tidsskriftet Evolutionary Psychology, pekt på at den seksuelle akten vil vare kortere hvis en mann mistenker partneren for utroskap.
– Mennenes svar indikerer at oppfatning av partnerens utroskap er koblet med kortere paringstid, noe vi mener reflekterer en paringsstrategi for raskt å få sin egen sæd inn i konkurransen, skriver forskerne.
Selv om bevisene kunne vært bedre, påpeker den danske professoren Trine Bilde at det er verdt å diskutere.
– Jeg synes det er en interessant studie fordi det viser en kroppslig respons på risiko for å bli bedratt. Nemlig å få avlevert sæden raskest mulig. Vi kjenner fenomenet fra andre dyr, men det er ikke tidligere vist hos mennesker. Mennesket føler seg frakoblet sin biologi, men her har du effekter som er basert på evolusjonære mekanismer, sier Bilde, professor ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.
Skal utkonkurrere fremmed sæd
Paringsstrategien forskerne omtaler, er kjent fra dyreriket. Det kalles sædkonkurranse, og går ut på å sikre seg at hunnen ikke blir gravid med en fremmed hann ved å få sine egne sædceller i spill raskest mulig.
– Det tar litt tid for sædceller å bevege seg opp gjennom livmorhalsen og befrukte kvinnen. Hos sjimpanser, mennesker og mange andre dyr er det slik at hvis du kan ha sex med hunnen like etterpå, og sædcellene dine er raske, kan de utkonkurrere de som allerede er der, sier evolusjonspsykolog Jill Byrnit.
Man da har mannen dårlig tid, forteller Bilde. Det trenger bare å ta noen minutter før soldatene har nådd målet. Likevel er det evolusjonært sett ikke helt likegyldig hvor lang tid hannen bruker på å sende sæden inn i konkurransen, forteller Bilde.
– Det er viktig fordi det er kostnadskrevende å ha barn. Det er krevende å passe på dem og gi dem mat. Så hvis det ikke er egne barn, er det evolusjonært sett en veldig dårlig investering, sier Bilde.
En interessant idé
Forskerne spurte 410 menn og 455 kvinner om det siste samleiet med partneren deres. De spurte om samleiet var lengre, kortere eller av samme varighet som normalt, og om deltakerne opplevde en risiko for at partneren var utro.
Forskerne fant en liten sammenheng mellom paringstid og opplevelsen av utroskap da de spurte mennene, men ikke kvinnene.
En annen teori forskerne undersøkte, var om risikoen for utroskap gjorde at mennene tvang partnerne sine til sex, hvor paringstiden så ble kort for at de raskt kunne få adgang til sædkonkurransen. Men det fant ikke forskerne mye bevis for.
– Som en innledende studie synes jeg dette er helt greit. Men det er jo et spørreskjema hvor deltakerne selv rapporterer risikoen for utroskap og paringstiden, så det blir ganske upresist, sier Bilde.
– Fordelen ved å spørre om forrige samleie var lengre eller kortere enn normalt, er at det holder unna mye individuell variasjon. Det som er normalt for ett par, er ikke det for andre. Likevel er ikke dette spørsmålet besvart, for effektene er ikke særlig sterke.
Sædkonkurrense er ikke rasjonelt
Selv om det kan virke meningsløst å forsøke å konkurrere mot fremmed sæd, påvirker evolusjonen oss likevel, forteller Bilde.
– Hannen har ikke mulighet for å vite om det er et døgn eller åtte timer, om det er for sent eller ikke. Det er ikke en respons som kommer av en intellektuell overveielse. Evolusjonen virker som fysiologiske responser, og en rask respons blir belønnet med større sjanse for farskap. Det er også det studien viser, sier Bilde.
Hun får støtte av evolusjonspsykolog Jill Byrnit.
– Selvfølgelig kan vi påvirke mange ting med tankevirksomhet, men noen ting har vært så grunnleggende for vår reproduksjon at det ligger utenfor hva vi kan tenke oss til. Noen ting kan vi ikke kontrollere. Det samme gjelder ofte sjalusi. Vi kan ønske oss å være mindre sjalu, men det er nokså vanskelig å endre på, sier Byrnit.
Biologi påvirker menneskers atferd
Evolusjonære strategier er altså ikke noe som tar mye plass i tankene våre til daglig, men likevel er det viktig å forske på, mener Trine Bilde.
– Selv vi tror at atferden vår blir regulert av hva som er tillatt, lovlig eller moralsk riktig, er det jo en hel del biologi som ligger bak. Det er viktig å kjenne de biologiske sammenhengene og forklaringene. Kombinasjonen av kultur, moral og biologi er viktig for å forstå hva som skjer i et samfunn, for det er et helt annet system enn i dyreriket, sier Bilde.
– I dyreriket kan vi prøve å forstå biologien, for dyr har ikke en kultur eller en bevissthet som legger et helt nytt lag av atferd på den biologiske, instinktive atferden. Men det gjør det bare mer interessant å prøve å forstå biologien, sier Bilde.
Referanse:
Nicole Barbaro, Michael N. Pham og Todd K. Shackelford: Sperm Competition Risk and Sexual Coercion Predict Copulatory Duration in Humans. Evolutionary Psychology, 2015. doi: 10.1177/1474704915618411. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
