Befrukter med brorens sædcelle

Hannene blant marmosett-apene kan bære sædceller som genetisk sett tilhører et søsken. Dermed kan de få nevøer og nieser, isteden for sønner og døtre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En mann som finner ut at ungen genetisk sett er brorens avkom, vil nok være en situasjon som setter familiehyggen på prøve.

"Marmosett-aper bærer ofte celler med genene til en bror eller en søster. Det nære genetiske forholdet bidrar sannsynligvis til nære familieforhold. Foto: Jeffrey E. Fite."
"Marmosett-aper bærer ofte celler med genene til en bror eller en søster. Det nære genetiske forholdet bidrar sannsynligvis til nære familieforhold. Foto: Jeffrey E. Fite."

Hos marmosett-apene ser det ut til å fungere motsatt: En genetisk mosaikk knytter marmosett-familiene tettere sammen.

Kimerisme

Forklaringen på det merkelige farskapet ligger i noe som kalles kimerisme. En kimera er et individ som, i tillegg til sine egne celler, også har celler fra et annet individ.

At marmosettene kan bære på brorens sædceller blant sine egne, var en oppdagelse som ble gjort tilfeldig av Corinna Ross ved University of Texas Health Center i San Antonio.

Hun studerte små marmosetter av typen Callithrix kuhlii. Apene ble holdt i fangenskap med to hanner for hver reproduserende hunn, og Ross ville teste hvem som egentlig var far til barna i kolonien.

Sjekket hårprøver

For å undersøke dette så hun på hårprøver fra de forskjellige dyrene. Resultatene var imidlertid forvirrende: noen av hårprøvene viste nemlig det genetiske avtrykket fra en bror eller søster, heller enn fra individet som ble testet.

Ross bestemte seg for å teste andre vevstyper, og tok for seg alt fra nyreceller til sædceller - til sammen 15 forskjellige vevstyper.

Det har lenge vært kjent at marmosetter ofte føder tvillinger, som deler blodforsyning under svangerskapet. Det er snakk om ikke-identiske tvillinger, som blir til ved at to forskjellige sædceller befrukter to forskjellige egg.

Resultatet er at de fleste marmosetter har blodceller fra en bror eller søster, og dermed er bærere av genene fra et søsken i tillegg til sine egne gener.

Fenomenet hadde imidlertid kun blitt observert i vev som produserte blodceller.

Alle vevstypene

Ross’ undersøkelser viser at en viss prosent av alle vevstypene hun testet inneholdt genetisk informasjon fra et søsken. For hårprøvene var hele 17 prosent kimeriske.

Forskeren ble spesielt overrasket over å finne kimerisme i det reproduktive vevet - eller sædcellene. Her fant Ross kimerisme i fire av de sju prøvene hun analyserte.

Marmosett-familier er preget av tett samarbeid, og forskere tror at den genetiske mosaikken kan være med på å knytte de nære familiære båndene.

Familien passer barna

Marmosett-hunner overlater ofte barna til hannen, som bærer dem på ryggen mens han spretter fra et tre til et annet. Andre søsken hjelper også til med barneoppdragelsen.

Ross mener at kimerismen kan legge til rette for denne familieharmonien. Når et barn bærer en mosaikk av familiens gener, er det mer sannsynlig at det deler gener med hvert av familiemedlemmene.

Mens menneskesøsken vanligvis deler 50 prosent av genene, er marmosett-søsken tettere beslektet - siden noen av cellene inneholder brorens eller søsterens fulle DNA.

Ross sammenligner det sosiale systemet hos marmosettene med sosiale systemer hos insekter, som kan ha veldig sammensatte slektsmønster.

Referanse:

C. N. Ross; J. A. French og G. Ortí; Germ-line chimerism and paternal care in marmosets (Callithrix kuhlii); Proc. Natl. Acad. Sc (PNAS)i; 26. mars 2007; 10.1073/pnas.0607426104.

Lenker:

Nature: Who’s your daddy?
Science: I’ll be a monkey’s uncle
New Scientist: Marmosets may carry their sibling’s sex cells

Powered by Labrador CMS