Forskere ved Københavns Universitet peker i en ny studie på hvor viktige de sosiale kodene oss mennesker imellom, er når vi beveger oss i trafikken.

Bør jeg bevege meg nå?

Eller bør jeg vente?

Spørsmålet er kanskje det aller mest grunnleggende når du er ute i trafikken.

Det gjelder enten du skal over veien som fotgjenger, skal kjøre bilen din inn på en motorvei med høy hastighet, eller om du vil gå inn gjennom døra på en T-banevogn.

Avgjørelsen om du skal bevege deg – eller vente med å bevege deg – blir tatt av oss mennesker raskt og intuitivt.

Dette er du blitt trent opp til helt siden du var så liten at du begynte å gå.

Bilen vet ikke når den må «gi seg»

Selvkjørende biler i ulike varianter har allerede vært på veien i noen år. Utviklingen har gått raskt framover.

Men disse kjøretøyene sliter fortsatt med å forstå de sosiale samhandlingene i trafikken.

Dette er nå blitt demonstrert av gruppen med dataforskere ved Københavns Universitet.

Forskerne fikk tak i til sammen 70 videoer lastet opp på YouTube. Videoene var blitt tatt opp av personer som satt i baksetet på helt selvkjørende biler i USA og Canada. 

Blant annet i California ruller det nå rundt stadig flere selvkjørende taxier og private Teslaer. 

Videoene viser en rad ulike trafikksituasjoner disse selvkjørende bilen havner oppi.

Det forskerne kan se ut fra videoene, er at selvkjørende biler har spesielt vanskelig for å forstå når de skal «gi seg».

De forstår dårlig når de skal vike og når de skal kjøre videre.

Leser ikke kroppsspråk

– Evnen til å navigere i trafikken er basert på mye mer enn trafikkregler, sier professor Barry Brown i en pressemelding fra Københavns Universitet.

– Sosiale interaksjoner, inkludert kroppsspråket vårt, spiller en stor rolle når vi signaliserer til hverandre i trafikken.

– Det er her programmeringen av selvkjørende biler fortsatt kommer til kort.

Brown og kollegene hans mener dette er grunnen til at selvkjørende biler har vanskelig for konsekvent å forstå når de skal stoppe – og når noen stopper for dem.

Slik kan det oppstå situasjoner som er irriterende og noen ganger farlige.

«Beklager, selvkjørende bil!»

Et av videoeksemplene forskerne så på, viser en familie på fire som står ved fortauskanten til en boliggate i USA. Det er ikke fotgjengerfelt på stedet, men familien vil gjerne krysse veien.

Når den førerløse bilen nærmer seg, bremser den. Noe som får de to voksne i familien til å vifte med hendene som et tegn på at bilen skal kjøre videre. Men bilen blir i stedet stående rett ved siden av dem i 11 sekunder. Da begynner familien å gå over veien. Men akkurat samtidig begynner bilen å bevege seg igjen. Noe som får de fire til å hoppe tilbake på fortauet.

Videoen viser at en person i baksetet ruller ned vinduet og roper: «Beklager, selvkjørende bil!».

Brown mener at dette demonstrerer det som kanskje er hovedproblemet med selvkjørende biler: Det førerløse kjøretøyet forstår ikke den sosiale interaksjonen i trafikken.

Kjøretøyet stopper for ikke å kjøre på fotgjengerne. Men ender likevel opp med nesten å kjøre på dem.

Det sosiale elementet i trafikken

Det sosiale elementet i trafikken er noe vi mennesker vanligvis tar for gitt.

Vi tenker ikke over det – vi gjør det bare automatisk.

Men skal bilindustrien putte dette inn selvkjørende bilder, så må de lære bilene å ha en sosiologisk tilnærming til trafikken, mener forskerne i København.

Som peker på at det er slike tenkemåter som har gjort mobiltelefonene våre stadig mer brukervennlige.

Referanse:

Barry Brown m.fl: «The Halting problem: Video analysis of self-driving cars in traffic», Proceedings of the 2023 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems, april 2023

les også

Morgentrøtt trikk får fjernstyrt starthjelp

Verdens første prøvedrift av selvkjørende passasjerferge i by starter opp i Trondheim

I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted. Nå blir en ny og fremtidsrettet fløttmannstransport tilgjengelig for publikum.