Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
21. september 2022 ble den selvkjørende ferjen satt i prøvedrift i Trondheim. Den kan brukes av alle som vil være passasjerer.(Foto: Kai T. Dragland, NTNU)
Verdens første prøvedrift av selvkjørende passasjerferge i by starter opp i Trondheim
I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted. Nå blir en ny og fremtidsrettet fløttmannstransport tilgjengelig for publikum.
Den selvkjørende passasjerferga «milliAmpere 2» vil gå i skytteltrafikk over Kanalen i Trondheim i tre uker.
Publikum kan hoppe ombord i prøvedriftsperioden og teste den nye teknologien, mens forskere kartlegger publikums opplevelser.
Det er første gang en selvkjørende elektrisk passasjerferge settes i prøvedrift langs vannveier i by.
Slike selvkjørende og elektriske passasjerferger kan erstatte kostbare, plasskrevende og lite miljøvennlige bro- og tunnelløsninger der vannveier er integrert som en del av bykjernen.
Det var kø på kaia med publikum som ville bli med på sin første prøvetur med selvkjørende ferga. I tre uker fremover kan folk krysse Kanalen i Trondheim med milliAmpere 2.(Foto: Kai T. Dragland, NTNU)
Revitaliserer offentlig transport
Teknologien har potensial til å revitalisere offentlig transport på en bærekraftig måte ved å ta i bruk vannveier i by på en ny måte.
– Dette er første steg mot en ny mikromobiliet i byer med urbane vannveier, sier forsker Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU.
– På lengre sikt kan teknologien videreutvikles for å skape grønn, fleksibel og kostnadseffektiv transport langs hele norskekysten, sier han.
Breivik er sentral i det tverrfaglige miljøet ved NTNU som har utviklet teknologien. Han legger til:
– Slike ferger vil være betydelig rimeligere i drift enn bemannede ferger og kan dermed lettere settes inn på flere strekninger ved behov. Dette kan på sikt gjøre det mer attraktivt å bo i distriktet.
Internasjonal interesse
Flere land viser interesse for teknologien. Blant annet var en delegasjon fra Frankrike i Trondheim i vår for å se på mulighetene for å anskaffe og sette slike passasjerferger i drift langs Seinen under OL i 2024.
Det er spinoff-selskapet Zeabuz som kommersialiserer NTNU-teknologien.
Også Stockholm ønsker selvkjørende ferge på sine vannveier. I 2023 skal Zeabuz og fergerederiet Torghatten i partnerskap lansere en elektrisk, autonom passasjerferge i Stockholm designet og produsert i Norge.
Ferga skal gå mellom Södermalm og Kungsholmen.
Historien bak
Ferga «milliAmpere 2» og forløperen «milliAmpere» er utviklet av forskere og studenter fra flere fagmiljøer i tett samarbeid.
Hvis vi skrur tiden seks år tilbake, ble Trondheimsfjorden innviet som verdens første testområde for førerløse fartøy. Dette inspirerte et team forskere og studenter til å bygge Norges aller første prototype på en selvkjørende ferge. Den fikk navnet «milliAmpere».
Annonse
Forsker Egil Eide ved Institutt for elektroniske systemer på NTNU forteller at de høstet mange erfaringer fra den første utgaven.
Den nye «milliAmpere 2» som nå settes i prøvedrift, er betydelig større enn sin forgjenger, har mer avansert teknologi plassert under dekk og har ny og forbedret design.
Ferga «milliAmpere 2» er en fullskala prototype for selvkjørende urbane ferger som nå altså blir tilgjengelig for publikum tre uker framover.
Et tidligere bilde av passasjerferga på Kanalen i Trondheim.(Foto: NTNU)
Avansert teknologi og design
Erfaringsoverføring fra første prototype til fullskalaprototypen viste behov for at skroget skulle kunne romme mer teknologi.
Under dekk er det nå fylt opp med batterer, ladere, kraftige datamaskiner og system for dynamisk posisjonering.
På dekk er det montert en rekke sensorer som avstandsmålere, kameraer, lasersyn og radar slik at automasjonssystemet får nok data om omgivelsene til å unngå kollisjon med land og andre fartøy.
I tillegg er det montert sensorer som skal gi en operatør plassert i et landbasert kontrollrom, god nok situasjonsforståelse til å kunne overta kontrollen dersom det skulle bli behov for det.
Designerfaringene har også vært viktige.
Rekkverk og benkoverflater er laget av tre for å gjøre uttrykket litt lunere enn på den første utgaven. Den nye ferga er dessuten bygd ganske romslig for at passasjerene skal oppleve trygghet og ikke føle seg som sild i tønne.
Passasjerferga har plass til 20 personer, men skal ha maks 12 passasjerer ombord under prøvedriften.
Verdensledende teknologi og kompetanse
Annonse
NTNU i Trondheim har i dag en total infrastruktur for forskning, utvikling og innovasjon for selvkjørende passasjerferge.
Infrastrukturen består av:
de to testfergene milliAmpere 1 og 2.
et kontrollrom på Trondheim Maritime Senter på Nyhavna.
en digital tvilling for å teste ut operasjon av fergene digitalt.
en hybrid lab hvor det er både fysiske komponenter og virtuell virkelighet slik at man raskt kan teste fysisk utforming av fergene i en kombinert fysisk-virtuell verden.
Samhandling mellom menneske og maskin
Under prøvedriften skal forskere med bakgrunn fra design, psykologi og sosiologi kartlegge passasjerenes reaksjoner og opplevelser. Blant annet skal de se om passasjerene opplever det som trygt å bruke ferga eller ikke. Og hva det er som bidrar til å gjøre opplevelsen trygg eller utrygg.
Under prøvedriften vil det være en person til stede på ferga for å ivareta sikkerheten.
– Det er et stort fokus på sikkerhet og interaksjon mellom menneske og maskin, sier forsker Ole Andreas Alsos ved Institutt for design på NTNU.
En styrmann på land
I fagmiljøet hvor Alsos er leder, jobber de med å utvikle kontrollrom på land hvor en styrmann/operatør følger nøye med på fergedriften.
– Det som vårt fagmiljø jobber med, er selve kontrollrommet for operatørene som skal overvåke fartøyene og følge med på at alt går som det skal – og som kan gripe inn hvis det oppstår problemer, sier Alsos.
– Forskning viser nemlig at team av menneske og autonomi gir trygge, sikre og robuste systemer.
Bruker 3D-simulatorplattform
Annonse
For å studere samhandlingen mellom mennesker og autonome fartøy tar fagmiljøet i bruk en 3D-simulatorplattform, som er designet for å teste sikkerheten til autonome skip.
En tilpasset 3D-simulatorplatttform skal blant annet brukes til å måle hvordan operatørene samhandler med «milliAmpere 2» og hvordan passasjerene og omgivelsene reagerer på fergen.
Institutt for design har også ansvar for det som handler om menneskelige faktorer i forskningssenteret AutoShip.
Prøvedriften vil foregå torsdag til søndag mellom klokken 10 og 18 fram til 9. oktober.
Konseptet med små autonome passasjerferger i urbane strøk er et mer fleksibelt og miljøvennlig alternativ til broer eller bemannede ferger. Autoferry har derfor som mål å utvikle banebrytende nye konsepter og metoder som vil muliggjøre utvikling av slike ferger for urban vanntransport.
NTNU og Forskningsrådet har til sammen investert over 40 millioner kroner i utvikling av infrastruktur og finansiering av doktorgradskandidater, postdoktorer, kommersialiseringsprosjekt og lignende på dette området siden 2017.
Til sammen har 10 professorer, 15 doktorgradskandidater, 2 postdoktorer, cirka 50 masterstudenter, cirka 20 bachelorstudenter og 5 teknisk ansatte har vært involvert i arbeidet.
