Trenger vi «kultur»?

«Kultur» blir brukt til å forklare alt fra nigerianske kvinners prostitusjon til vold mot kvinner. Mediene bruker begrepet på en lettvint og ugjennomtenkt måte, hevder forfatterne av den aktuelle boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning».

Publisert

Forskerkollega Anja Bredal advarer mot å kaste kulturbegrepet på søppelhaugen.

Forenklede forestillinger og fastlåste posisjoner preger både den offentlige og den akademiske debatten om innvandring og integrering i Norge, hevdes det i boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning».

Og den stadige bruken av ordet «kultur» skaper ofte mer forvirring enn klarhet.

Fra å være et begrep brukt i samfunnsforskningen, først og fremst i antropologi, brukes «kultur» nå ofte på en lettvint og ugjennomtenkt måte for å forklare kompliserte sammenhenger, framholdes det i boka.

«En helt annen kultur»

Da nigerianske prostituerte dukket opp i Oslo sentrum våren 2006, vakte det stor oppstandelse. De rundt 400 kvinnene, mye omtalt på grunn av sin til dels aggressive salgsteknikk, fikk stor medieoppmerksomhet.

"Anne Hege Simonsen. (Foto: Sigrun Johnstad)"
"Anne Hege Simonsen. (Foto: Sigrun Johnstad)"

- Men ut fra dekningen i norske medier, er det lite jeg kan si om nigerianske
prostituerte. Det jeg kan si noe om, er forvirringen de skapte, påpekte sosialantropolog og medieforsker Anne Hege Simonsen ved Høgskolen i Oslo på et seminar nylig der boka ble lansert.

Hun har analysert norske mediers dekning av de nigerianske prostituerte i ett av bidragene i boka.

- Mange forsøkte å forklare den nigerianske prostitusjonen som et «kulturfenomen». Som ett av mange eksempler på denne tilnærmingen nevnte Simonsen en artikkel i nå nedlagte Memo, hvor det heter:

«Skal du forstå dette, må du også forstå at de har en helt annen kultur? I Nigeria bytter man tjenester mot andre tjenester. Og man bytter sex mot omsorg.»

Selvforklarende

Blant forskere er forestillingen om en afrikansk byttekultur knyttet til seksualitet i dag svært omstridt.

Måten begrepet “kultur” brukes på i eksemplet, skiller seg dessuten fra et kulturbegrep brukt i samfunnsforskning ved at “kultur” her framstilles som en enhetlig, uforanderlig og fast størrelse som virker styrende på handlingene til de individene som «tilhører» den.

- Begrepet «byttekultur» blir her stående som selvforklarende, påpekte Simonsen.

- Vi blir presentert for et stykke fait accompli - slik er nigerianere, slik er nigeriansk kultur.

I mediesammenheng blir et slikt kulturbegrep spesielt problematisk.

- Slike mediebilder leirer seg i oss som erfaringer. Når annen erfaringsvirkelighet mangler, slik det ofte gjør i forbindelse med komplekse transnasjonale sammenhenger, oppstår det dermed et problem, sa medieforskeren.

Lite gjennomtenkt

Den problematiske utbredelsen av denne typen kulturbegrep - ofte kalt et deterministisk kulturbegrep - er noe av utgangspunktet for bokas to redaktører, professorene Thomas Hylland Eriksen og Øivind Fuglerud.

- Å dekonstruere kulturbegrepet for å unngå slike fastlåste forestillinger har vært en fast øvelse i antropologien i 30 år. Men parallelt med denne faglige utviklingen, har et folkelig kulturbegrep befestet sin stilling i offentlig identitetsdebatt, og får gjennom medier og politisk debatt avgjørende innflytelse i samfunnet, sa Hylland Eriksen under lanseringen.

- Enkelte samfunnsforskere har foreslått å gi opp hele kulturbegrepet, utvannet og upresist som det er blitt. Men kultur er et nødvendig begrep, påpekte forsker Anja Bredal, som var invitert til å kommentere bokas innhold på seminaret.

Viktige forskjeller

"Anja Bredal. (Foto: Hannah Helseth)"
"Anja Bredal. (Foto: Hannah Helseth)"

- Kultur kan være dramatisk for noen. Kvinner undertrykkes på kulturspesifikke måter. Dette gjelder både majoritets- og minoritetskvinner, sa hun.

- I debatten om æresdrap, for eksempel, er det viktig ikke å glemme forskjellene, sa Bredal, som for tiden forsker på vold mot minoritetskvinner.

- Kvinner i Norge, enten de tilhører minoritet eller majoritet, har det felles at hvis de blir drept, er det av en mann som står dem nær.

- Men det er en forskjell på en som blir drept av sin ektemann fordi hans maskulinitetsprosjekt har strandet, og en som blir drept av sin bror på oppdrag av en farfar i utlandet. Når alle andre forhold er sjekket ut, gjenstår noe som vi må kunne kalle kultur, sa Bredal.

En samfunnsfaglig debatt er nødvendig for å få flere gode beskrivelser og definisjoner av dette «noe» som vi kaller kultur, framholdt Øivind Fuglerud.

- Det er et problem at norsk debatt om kultur og relativisme stort sett har utspilt seg i politisk debatt og i mediesammenheng. Også forskere har valgt denne arenaen, framfor faglig debatt, sa han.

- Vi har et ønske om å bøte på dette, og slå et slag for den faglige debatten.