Bedre sæd - flere sønner

Det har lenge vært kjent at enkelte hunner i dyreverdenen kan "styre" avkommets kjønn. Nå tyder spansk forskning på at også hjortehanner kan styre hvorvidt de får sønner eller døtre.

Publisert

Mens menneskekvinner ikke har særlig mye å si på hva slags kjønn avkommet har, er det andre regler som gjelder ute i naturen.

Enkelte arter er innrettet slik at sunne og friske mødre i større grad får mannlig avkom.

Nå har en gruppe spanske forskere funnet sterke indikasjoner på at fedrene også kan spille en rolle i slik kjønnsbestemmelse. Et forsøk på den type hjort som er vanlig i Europa (Cervus elaphus) har gitt spennende resultater, melder tidsskriftet Science.

Genspredning

I kampen for tilværelsen gjelder det å få spredd genene sine mest mulig. Og jo flere avkom, jo større spredning av genene.

I enkelte situasjoner kan det være en fordel å få flere avkom av ett kjønn, og vi vet i dag temmelig mye om hvordan hunndyr kan påvirke dette. Men hannens rolle er lite kjent.

Dette fikk den spanske økologen Montserrat Gomenido til å studere seksuell seleksjon i en bestand med villhjort i Sør-Spania. Gomenido, som arbeider ved et naturvitenskapelig museum i Madrid, og hennes kolleger, samlet inn sædprøver fra 14 hanner. Deretter ble 344 hunndyr inseminert.

Hver hunn fikk spermier fra én hann.

Bra sæd - mange sønner

Dette gjorde det mulig å se hvordan hannenes spermier klarte seg: Både om hunnene (eller hindene, som det egentlig heter hos hjort) ble drektige, men også hvorvidt de fikk sønner eller ikke.

Sædkvaliteten kunne også måles på andre måter. Fruktbare hanner produserte en større andel velformede sædceller, mens de med lavere fruktbarhet hadde færre velformede sædceller.

Resultatene av Gomenidos arbeid var tydelig. Fruktbare hanner avlet flere sønner, mens mindre fruktbare hanner, dersom hunnene unnfanget, fikk døtre.

Men hvis de mest fruktbare hannene får mannlig avkom, vil det ikke etter hvert bli slik at alt hjorteavkommet blir hanner, med visse resultater for bestanden?

Evolusjonær strategi

Heldigvis er naturen bedre innrettet enn som så.

Denne mekanismen er nemlig et eksempel på en evolusjonær strategi, og det ville jo vært en dårlig strategi dersom den fikk arten til å gå til grunne.

Mekanismen fungere på den måten at siden sønner arver farens fruktbarhet, er det gunstig for fedre med sterk sæd å få sønner.

Men det er jo ikke alle hannene som er slike superhanner, men de får jo paret seg, de også. Og disse hannenes mindre sterke spermier velger en annen strategi: De frambringer døtre, som dermed ikke arver pappas puslete spermier.

Jevn kjønnsbalanse likevel

Ettersom disse to strategiene konkurrerer, og sørger dermed for at kjønnsbalansen ikke kommer skjevt ut.

For når noen hanner er overdisponert til å få døtre mens andre får sønner, jevner det seg ut i lengden. Villhjort har da også en jevn representasjon mellom kjønnene.

Så langt har vi stort sett fokusert på morens rolle i å bestemme barnets kjønn.

Selv om entusiasmen overfor undersøkelsen er stor, maner enkelte til ettertanke.

Evolusjonsbiologen Stuart West ved universitetet i Edinburgh sier til Science at selv om dette er spennende og nyttig arbeid, må forskningen prøves ut på et større utvalg dyr før man trekker helt sikre konklusjoner.

Les mer om kjønnsfordeling her.