Vil mannen dø ut?

Kan mannen dø ut? Spørsmålet har blitt stilt av professor Brian Sykes. Professor Steve Jones svarer på problemstillingen, og forklarer hvorfor det biologisk sett blir svært vanskelig uten mannen.

Publisert

Professor Brian Sykes ved universitetet i Oxford har tidligere hevdet at mannens y-kromosom er i ferd med å forfalle, og at problemene blir akkumulert fra far til sønn.

Det som gjør det mannlige y-kromosomet sårbart, er blant annet at det mangler en identisk partner som kan tre støttende til dersom det oppstår feil eller skade. Det er derfor bare et tidsspørsmål før mannen dør ut, hevdet den omdiskuterte Sykes.

Kvinnen har to like kromosomer: xx. Mannen har et x- og et y-kromosom. Det er altså y-kromosomet som gjør ham til mann. X er et livskraftig kromosom med omlag 1 500 gener. Etter lang tids forfall er det kun 78 gener igjen i y-kromosomet.

Sykes var heller ikke snauere enn at han tallfestet det hele, og han mente at mannen kunne forsvinne i løpet av en periode på 125 000 år fra nå. Denne Brian Sykes er for øvrig den samme som hevdet at Europas befolkning stammet fra syv urmødre.

Det ville blitt vanskelig uten mannen

Professor Steve Jones hevder til BBC at det er vanskeligere enn som så å bli kvitt mannen. Og det er fordi han er nødvendig.

Hver gang en mann har sex, lager han nok sædceller til å befrukte samtlige kvinner i Europa. Skulle ikke det tilsi at man kunne ha nøyd seg med langt færre hanner/menn, så kunne de ha tatt jobben med å befrukte en større befolkning av kvinner?

Dette berører mange vesentlige spørsmål innen biologien; om hvorfor vi har kjønn, om forskjellene mellom kjønn, og hvorfor vi bare har to kjønn. Hvorfor kan ikke kvinner kopiere sine gener uten å ha dem forurenset av mannegener? Hadde ikke det vært enklere?

Det finnes enkjønnede dyr og planter, for eksempel bananer og poteter, men de fleste av disse linjene har ikke utviklet seg særlig langt. Tvert i mot er de ytterst på tuppen av sine utviklingsgrener, fordi utviklingen har stoppet med dem. Enkjønnet formering er en evolusjonsmessig blindgate.

Hannene lager nye DNA-kombinasjoner

Hanner stokker om de genetiske kortene, og hjelper til å lage helt nye kombinasjoner av DNA til neste generasjon, i stedet for at det blir nøyaktige kopier av moren. I livets spill er hannene helt vesentlige, for skapninger som alltid gambler med den samme hånden er dømt til å tape til slutt.

Men hvorfor er det like mange av hvert kjønn?

La oss tenke oss en by med 10 000 kvinner og 10 menn. Hver mann ville ha hatt nok av partnere, kanskje 100 eller enda flere. Men uansett hvor entusiastisk mennene formerte seg, ville det ha forblitt mange kvinner uten partner.

Det å være mann ville da ha hatt store genetiske fordeler, og gener for manndom ville ha blitt vanligere i neste generasjon. Over tid kunne byen ha fått flere menn enn kvinner. Før utviklingen igjen hadde snudd når det ble mange menn som ikke fikk reprodusert seg.

Til slutt ville det bli omtrent like mange av hvert kjønn, slik det stort sett er hos mennesker, og i alle fall i den vestlige verden. I Kina og India blir mange pikebarn abortert bort som fostre, vanskjøttet til døde, eller til og med drept på grunn av pikebarns lave status.

Skjev kjønnsfordeling gir fordeler

Dette har ført til et stort overskudd av menn, men det vil likevel ha en grense før man skjønner at gener lettest blir videreført av det kjønn som har lettest for å finne seg en partner. Og det er gjerne det kjønn det er færrest av.

Menn er også ved kjernen ved et annet sentralt spørsmål innen biologien; hvordan kan biter av relativt sett gamle foreldre sammen skape nye og foryngede mennesker? Dette har også med mannen å gjøre. Cellene som lager spermier er beskyttet mot forfall, mens (resten av) mennene som har disse cellene eldes og dør.

Uten menn kunne barna ha blitt født like eldede som sine mødre.

Referanse:

Why there will always be a need for men

Les mer:

Steve Jones har skrevet boken Y. The Descent of Men.

Mer om forskningen til Brian Sykes finner du her.