En av fire foreldrepar har så store konflikter seg i mellom ved samlivsbrudd at de sliter med å bli enige om barneomsorgen. Meklerens tilnærming avgjør langt på vei om de blir enige eller om konflikten blir fastlåst, viser en ny studie.  (Foto: NTB scanpix)
En av fire foreldrepar har så store konflikter seg i mellom ved samlivsbrudd at de sliter med å bli enige om barneomsorgen. Meklerens tilnærming avgjør langt på vei om de blir enige eller om konflikten blir fastlåst, viser en ny studie. (Foto: NTB scanpix)

Slik kan skilte foreldre som krangler bli enige om barna

Hvert tredje foreldrepar har høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd. For mange av dem fungerer ikke dagens ordning med mekling i skilsmissesaker bra nok, viser ny studie.

Publisert

Foreldre kan få hjelp til å bli enige om en avtale om barna etter samlivsbrudd ved hjelp av mekling. I teorien.

Men for foreldre som krangler og har store konlikter, fungerer den ikke, sier psykologspesialist Wenke Gulbrandsen.

Til vanlig jobber hun ved Ullern bydel i Oslo som psykologspesialist.

Hun har vært flue på veggen under samtalene til et hundretall foreldrepar som var til obligatorisk mekling. Nylig forsvarte hun en doktorgrad i temaet ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Et av fire foreldrepar er svært uenige

Alle som er gift eller samboere med felles barn under 16 år må til mekling for å avtale barneomsorgen ved samlivsbrudd. Det gjelder også foreldre som ønsker en rettsbehandling av spørsmålet.

Den obligatoriske meklingen skal hjelpe foreldrene til å bli enige om avtaler om gode samarbeidsordninger som sikrer barna god kontakt med begge foreldrene.

Slik ble studien gjort

Forskeren tok utgangspunkt i 154 foreldrepar som var representative når det gjaldt alder, sosial bakgrunn og barn. Parene ble rekruttert fra 12 ulike familiekontorer på Østlandet. 

Fire av ti foreldrepar hadde avtaler klare på forhånd. Fire av ti hadde behov for råd og hjelp og fikk det. To av ti foreldrepar forble i fastlåste konflikter. 

Omlag en tredel av parene som kom til mekling hadde et svært høyt konfliktnivå.

Gulbrandsen plukket ut 38 foreldrepar blant dem som hadde høyt konfliktnivå. Hun har tatt lydopptak av samtalene og analysert hva foreldrene snakket om og hvordan de forholdt seg til hverandre og mekleren. Hun har også intervjuet dem halvannet år senere og registrert hvor mange som kom frem til en avtale om barneomsorgen. 

Hun fant åtte temaer som ofte bidro til å låse foreldrene fast. Hun fant også ut hvilken form for mekling som førte frem i større grad enn andre tilnærminger. 

 

Gulbrandsen har basert studien på et representativt utvalg av 154 foreldrepar som møtte ved 12 ulike familiekontorer i Østlandsområdet.

Fire av ti par hadde avtaler klare på forhånd, mens resten måtte ha råd og hjelp. Av disse var det fire av ti som fikk hjelp. Hele tyve prosent av alle foreldreparene forble i fastlåste konflikter selv etter mekling.

I utgangspunktet hadde omtrent en tredel av parene som kom til mekling et høyt konfliktnivå.

To av tre konfliktpar får ikke hjelp

Spesialpsykologen skilte ut en undergruppe med 38 foreldrepar som var tydelig preget av dype uenigheter. De hadde også lave forventninger til meklingen.

Det viste seg at bare hver tredje av disse foreldreparene forlot meklingen med avtaler om fordeling av barneomsorgen.

– Mest påfallende var at de som ikke klarte å roe konfliktene og komme til enighet, oftest avsluttet meklingen etter bare én til to timer, til tross for at de kan få inntil syv timer, sier Gulbrandsen til forskning.no.

Selv etter halvannet år hadde under halvparten av denne undergruppen blitt enige om en avtale. Mange av dem uttalte seg også kritisk til flere sider av meklingstilbudet.

Dette er obligatorisk mekling

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de kan søke om separasjon eller skilsmisse. Det gjelder også for samboende foreldre som flytter fra hverandre og foreldre som ønsker å få saken behandlet av domstolen.

Formålet med meklingen er at foreldrene skal få hjelp til å inngå avtaler om hvor barna skal bo fast og gode samværsordninger.

En time er obligatorisk, men foreldrene kan få opptil syv timer ved familievernkontoret i kommunen (eller nærmeste kommune).

Den nåværende meklingsordningen ble evaluert av Sintef i 2011. Evalueringen hadde særlig fokus på om lovendringene i 2007, hvor antall obligatoriske timer ble redusert fra tre til en, har bidratt til at ordningen fungerer mer fleksibelt og målrettet inn imot konfliktsakene.

Undersøkelsen viser at avtaleoppnåelsen ved mekling ligger på om lag 75 prosent, som er samme nivå som før omlegging av timetallet, til tross for at den gjennomsnittlige tidsbruken er vesentlig redusert. 

Fastlåste konflikter

Dette sto i stor kontrast til de mer fredelig innstilte foreldrene. Bland disse ble hele ni av ti enige om en avtale om barna.

– Deler av ressursene som i dag brukes på meklingsordningen bør rettes mer mot familiene med de største konfliktene, sier psykologen.

Gulbrandsen mener det kan la seg gjøre dersom foreldre som kan klare å utforme avtaler selv, tilbys hjelp gjennom nettbaserte løsninger. Foreldre som ønsker rådgivning bør fortsatt få det.

– Dette kan frigjøre ressurser, slik at de foreldrene som virkelig står langt fra hverandre kan få mer hjelp, sier hun.

Ifølge forskeren er det ikke gjort tilsvarende omfattende studier av meklingsprosessen, heller ikke internasjonalt.

Emosjonelle utbrudd

Gulbrandsen analyserte dialogene mellom høykonflikt-foreldrene slik:

Samtalene var preget av hyppige avbrytelser, temaskifter og følelsesmessige utbrudd. Foreldrene viste i liten grad noen anerkjennelse av hverandre, og tilliten mellom dem var på et lavmål.

Dersom disse utbruddene ble ignorert eller definert som å ligge utenfor rammen for mekling, låste dialogene seg enda mer.

Disse åtte temaene krangler de om

Gulbrandsen identifiserte også åtte kilder til konflikter som bidro til fastlåste spørsmål om ordninger for barna. Hun grupperte dem i disse temaene:

  • Den ene av foreldrene aksepterte ikke bruddet.
  • Den ene var dypt krenket over måten bruddet skjedde på. Typisk avviste den andre å snakke om dette.
  • Den ene av foreldrene var bekymret for omsorgssvikt hos den andre, mens den andre tilbakeviste påstandene som feil eller overdrevne.
  • Den ene var bekymret for manglende innlevelse i barnet, og ble sett på som oversensitiv av den andre.
  • Om barna hadde begynt å gjøre om på ordninger selv, tolket foreldrene barnas reaksjoner og ønsker forskjellig.
  • Økonomiske bekymringer kom gjerne frem på indirekte måter. Begge partene forholdt seg som om temaet ikke var legitimt å snakke om.
  • Foreldrene hadde motstridende planer for egen fremtid (bosted, utdanning, jobb og nye familiedannelser), som forhindret dem fra å kunne være aktive deltakere i barnas liv fremover.
  • Innspill fra andre personer som nye samboere, besteforeldre eller advokater bidro også til fastlåste konflikter.

Dette fungerer best:

Gulbrandsen har også analysert hvordan meklernes tilnærmingsmåter fungerte. Det var hemmende på dialogen om mekleren prøvde å få partene med på å lage en avtalen tidlig i prosessen. En informativ og pedagogisk form ble ofte avbrutt av følelsesutbrudd eller høflig taushet.

– Det fungerte bedre når mekleren inviterte foreldrene til å velge temaer de ville snakke om, samt at mekleren styrte samtalen slik at begge parter fikk snakke uten avbrudd, forteller spesialpsykologen.

- Mange av foreldreparene som har store konflikter, får ikke hjelp til å bli enige om barneavtale. Men en viss form for mekling ser ut til å virke bedre enn andre former, sier spesialpsykolog Wenke Gulbrandsen. (Foto: UiO)
- Mange av foreldreparene som har store konflikter, får ikke hjelp til å bli enige om barneavtale. Men en viss form for mekling ser ut til å virke bedre enn andre former, sier spesialpsykolog Wenke Gulbrandsen. (Foto: UiO)

Det virket også positivt på samtaleklimaet hvis foreldrene fikk følge sidespor knyttet til følelsesmessige temaer og underliggende konflikter. At mekleren anerkjente slike temaer som relevante for å sikre gode avtaler, var også positivt.

Det hjalp også prosessen at mekleren hadde god tid, gjorde brukte skriftlige notater fra samtalene systematisk og at parene fikk prøve ut midlertidige løsninger.

– I saker som endte med avtaler var det et bærende element at mekleren viste tillit til at foreldrene ville komme frem til løsninger som var gjensidig akseptable, sier Wenke Gulbrandsen.

Departementet vil ta hensyn til funnene

forskning.no har spurt Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet om de vil gjøre endringer i meklingen som følge av de nye funnene. Ifølge statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) har regjeringen satt inn ekstra ressurser til familievern.

Han viser til en evaluering av meklingsordninger fra SINTEF som viser at meklingen fungerer godt for det store flertallet av foreldre.

- Mekleres kompetanse skal økes, sier statssekretær Terning i Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet. (Foto: Barnedepartementet)
- Mekleres kompetanse skal økes, sier statssekretær Terning i Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet. (Foto: Barnedepartementet)

– Men forsker Gulbrandsen har avdekket at meklingen ikke fungerer for høykonflikt-foreldre. Hun har også vist hva som fungerer bedre for slike par. Vil departementet foreta endringer med bakgrunn i denne forskningen?

Funnene i undersøkelsene tar vi med i vårt videre arbeid. Det er utfordringer med å nå flere foreldre med særlig høyt konfliktnivå, svarer statssekretær Kai-Morten Terning.

Derfor har departementet satt i gang en rekke tiltak for at flere foreldre med høyt konfliktnivå skal komme frem til gode avtaler gjennom mekling og få hjelp til bedre foreldresamarbeid, som alternativ til domstolsbehandling.

Dette er en prioritert oppgave for Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), forsikrer han.

Meklere skal få bedre kompetanse

Statssekretæreren maner også foreldrene til å tenke på barna ved samlivsbrudd.

– Barn og unge kan ta skade av å leve med foreldre som har store og langvarige konflikter. Vi er opptatt av å komme tidlig inn og hjelpe foreldrene og barna. Familievernkontorene spiller her en viktig rolle. Tidlig innsats til familier kan bidra til å sikre gode oppvekstvilkår for barna.

Kompetansen hos meklere skal også heves for å styrke familieverntjenestens arbeid med høykonfliktfamilier, og det er opprettet spisskompetansemiljøer, sier statssekretæren.

Forøvrig viser han til at regjeringen vil fremme en familiemelding i løpet av våren, der familievernet blir en viktig del.

Kilde:

Wenke Gulbrandsen: Foreldrekonflikter etter samlivsbrudd: En analyse av samspill og kilder til det fastlåsendeTidsskrift for Norsk Psykologforening. Nr 6, 2013.