De siste tiårene har norsk filetindustri sett mange konkurser. - Bedriftene må bli flinkere til å oppdage når konkurransefortrinn er i ferd med å forsvinne, og til å finne nye fortrinn, sier forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mange filetbedrifter oppdaget for seint at deres fortrinn var i ferd med å forsvinne."
Forskerne Geir Sogn-Grundvåg og Bjørn Inge Bendiksen ved Fiskeriforskning har fulgt filetindustrien gjennom en årrekke, og sett hvordan tallet på fiskefiletfabrikker har rast fra hele hundre fabrikker til dagens tolv.
Gjennom mange intervjuer med bedriftsledere og ulike analyser har de dannet seg et bilde av filetindustriens historie.
- Det finnes ikke ett enkelt svar på hvorfor det gikk som det gikk. En viktig årsak er likevel at mange bedrifter ikke så at deres fortrinn framfor konkurrentene var i ferd med å forsvinne, sier Sogn-Grundvåg og Bendiksen.
Lavkostland og dyrere råstoff
En rekke hendelser førte filetindustrien ut i uføret. Bedriftene er avhengige av jevn tilgang på fisk, og da torskekvotene ble kraftig redusert, førte det til økt konkurranse om råstoffet.
Samtidig møtte de frosne torskeproduktene økende konkurranse fra billigere fiskeslag.
I tillegg begynte stadig flere trålere å fryse fangsten om bord, noe som gjorde den tilgjengelig for produsenter i andre land. Resultatet er at hvitfisk produsert i Kina i dag dominerer mange viktige markeder for frossen fisk.
I forsøk på å berge seg investerte mange bedrifter i nytt og kostbart utstyr til å tine frossenfisk, slik at de kunne få jevn tilgang på råstoff.
Men prisene på frossent råstoff skjøt i været, og for de aller fleste bedriftene ble det for dyrt. Det å bli værende i frossenfiskmarkedet ble en lite lønnsom strategi for de fleste.
Er fersk fisk løsningen?
"Tilgangen på fersk fisk er et nytt fortrinn, men frossenfisken dominerer fortsatt i norsk filetindustri."
Da filetbedriftene skjønte hvilke vanskeligheter de var i, reagerte de på forskjellige måter. Mange sluttet med filetproduksjon. Noen byttet til andre fiskearter og produkter, mens andre igjen fokuserte på fersk fisk.
- De gjenværende filetbedriftene ser nå ut til å være enige om at den beste strategien er å fokusere på ferske filetprodukter. Den unike tilgangen på fersk torsk av høy kvalitet er deres nye og kanskje eneste konkurransefortrinn, sier Bendiksen.
I 2006 var gjennomsnittlig eksportpris for fersk filet nesten dobbelt så høy som prisen for frossen filet. Men til tross for dette er hoveddelen av produksjonen fortsatt frossen filet.
- Hvorfor blir det ikke satset mer på fersk filet?
- En sentral årsak er at omlegging fra frossen til fersk filet krever store endringer i organisering og gjennomføring, ikke minst når det gjelder logistikk og håndtering av råstoff, sier Sogn-Grundvåg.
- Det er vanskelig å få en stabil tilgang på nok råstoff som er egnet for fersk filetproduksjon, og siden lagringstiden er kort, må logistikken fungere optimalt, sier han.
I tillegg er det vanskelig å finne lønnsomme bruksområder for hele fileten. Ryggfileten, som er den best betalte delen, utgjør bare rundt førti prosent av en hel filet.
Annonse
Anbefaler å kartlegge endringer
Et konkurransefortrinn blir ikke borte over natta. Som oftest tar det lang tid og kan ha mange ulike årsaker. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage at fortrinnet er i ferd med å forsvinne, og å ta stilling til hvilken strategi man skal velge.
I filetindustriens tilfelle reagerte noen med kortsiktige løsninger, mens andre tenkte lenger frem og forsøkte å utnytte nye konkurransefortrinn.
- Det er viktig at bedriftsledelsen legger vekt på å fange opp endringer i konkurransefortrinn og evaluere ulike forklaringer på hvorfor endringene skjer. Det kan være avgjørende for at bedriften skal overleve og lykkes over tid, avslutter forskerne.
