Finanskrisa ga flere selvmord

Finanskrisa ga en økning i selvmord i flere europeiske land. Antall døde i trafikken gikk ned.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Finanskrisa ga økt hyppighet av selvmord i flere europeiske land, hevder forskere. Bildet viser folk på vei til arbeid i Londons finansdistrikt. (Foto: iStockphoto)

Finanskrisa ga en økning i antall selvmord i flere europeiske land, går det fram av en foreløpig analyse av tall fra perioden 2007 til 2009 publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet i dag.

Samme analyse viser at antall døde i trafikkulykker gikk ned i mange land.

En gruppe forskere i Storbritannia, USA og Belgia har publisert omfattende studier av sammenhengen mellom økonomiske kriser og dødsfall.

De har tidligere sett på perioden 1970 til 2007 og har lagt fram tall som viser at hyppigheten av selvmord går opp når arbeidsledigheten i ett land stiger kraftig.

Nå har de tatt for seg finanskrisa i Europa og åra 2007 til 2009 og sett på tall fra 14 europeiske land.

Krise koster liv

De viser en økning i antall selvmord hos mennesker under 65 år etter at finanskrisa slo inn med økt ledighet i 2008.

Økningen i antall selvmord kom etter fem år med fallende tendens i selvmordshyppighet for denne aldersgruppa.

Aldersgruppa er valgt ut fordi det er folk i arbeidsfør alder som rammes av økning i arbeidsledighet.

Mangler tall

Forskerne understreker at analysen er foreløpig, og at det mangler tall for en rekke land. Det er også verdt å legge merke til måten tallene regnes ut på.

I Storbritannia økte for eksempel hyppigheten av selvmord fra 6,14 per 100 000 innbyggere i 2007 til 6,75 per 100 000 i 2008. Dette er en markert økning på ti prosent, men det er likevel ingen epidemi.

Forskergruppa har tidligere pekt på gode offentlige støtteordninger som en måte å motvirke negative effekter av arbeidsledighet på. I tallmaterialet sitt finner de at Østerrike, med et godt sosial sikkerhetsnett, faktisk hadde en svak nedgang i antall selvmord under krisa.

På den annen side opplevde Finland, som også har gode støtteordninger, en økning på fem prosent.

Verst rammet

I de gamle EU-landene som ble aller hardest rammet av økonomiske problemer opplevde Hellas en økning på 17 prosent i antall selvmord og Irland 13 prosent.

Blant de nye medlemslandene økte selvmordsraten i Latvia med 17 prosent mellom 2007 og 2008.

På den positive sida kommer en reduksjon i antall trafikkdrepte. Dette er et mønster forskerne har sett i andre økonomiske kriser, og skyldes antagelig at folk med dårligere råd kjører mindre bil.

I et land som Litauen falt antall trafikkdrepte med nesten 50 prosent. I artikkelen i Lancet vises det også til at antall trafikkdrepte i USA falt med mer enn ti prosent til et rekordlavt nivå.

Tidlig effekt

Resultatene viser at økonomiske kriser kan gi helseeffekter overraskende hurtig. Forskerne mener at selv tidlige tegn på økonomisk uro kan knyttes økt hyppighet i selvmord.

Årsaken er økt økonomisk usikkerhet for den enkelte kan føles også før ledigheten skyter i været.

- Dette er også i samsvar med historiske studier som viser umiddelbar økning i antall selvmord knyttet til tidlige indikasjoner på kriser, for eksempel uro i banksektoren, skriver David Stuckler ved University of Cambridge, Martin McKee ved London School of Hygiene and Tropical Medicine og Sanjay Basu ved University of California San Francisco og deres medforfattere.

De vil nå undersøke hvorfor noen individer og samfunn er mer robuste enn andre for økonomisk usikkerhet, og effekten av sosiale ordninger i ulike land.

Se også: Færre døde under depresjonen

Se også: Flere dødsfall etter privatisering

Det er selvmord og trafikkulykker som dominerer når det gjelder kortsiktige konsekvenser av krisa. Forskerne har ikke funnet at trendene for dødsfall av andre årsaker, som ulike typer sykdom, endret seg på kort sikt i perioden 2007 til 2009.

Arbeidsledigheten økte med 2,6 prosentpoeng i EU fra 2007 til 2009.

Referanse:
David Stuckler et.al., Effects of the 2008 recession on health: a first look at European dataThe Lancet, 9. juli 2011
 

Powered by Labrador CMS