En ny undersøkelse av krybbedødsfall mellom 2003 og 2006 i England er blitt heftig omtalt i utenlandske medier den siste tiden.

Den sier at 54 prosent av de 80 krybbedødsfallene studien analyserte, ikke skjedde mens barnet sov i egen seng.

Få har fokusert på at 17 prosent av dødsfallene heller ikke skjedde i foreldrenes seng men for eksempel i en sofa, og mange i sovesituasjoner der foreldrene var påvirket av rusmidler.

En undergruppe av Unicef, britiske Baby Friendly Initiative, sendte kort tid etter dette ut en pressemelding hvor de påpeke nettopp dette - at risiko ved samsovingen ikke nødvendigvis var det rette fokuset.

Flere studier de siste årene har satt fokus på det følsomme temaet; de sosiale faktorene som kan påvirke risikoen for krybbedød. En del av studiene slår fast, i likhet med den nye britiske studien, at det som trengs mest er bedre informasjon til de såkalte risikogruppene blant foreldre.

Følsomt tema

Siden sent på 1980-tallet har antall krybbedødsfall i Norge sunket fra over 100 årlig til så lite som 11 i 2003. Dette skyldes i hovedsak at man i løpet av disse årene har funnet ut at det er tryggest for barnet å sove på ryggen.

Se faktaboks for råd om trygt sovemiljø for spedbarnet.

Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Lorentz Irgens, tror kunnskapsoppdateringen har gjort at de sosiale forskjellene når det gjelder hvilke familier som er risikogruppen for krybbedød, er større nå enn før.

- Det har jo alltid vært forskjeller, men det er sannsynligvis en større effekt i dag enn på 1970- og 1980-tallet. Dette er litt vanskelig å måle i Norge, hvor vi nå har så få krybbedødstilfeller som rundt 15 i året, sier han.

- Trist sannhet

Gro Nylander er overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet og Nasjonalt kompetansesenter for amming. Hun gjenkjenner at det kan ligge vanskelige skjebner bak et krybbedødsfall.

- Krybbedød skjer i alle samfunnslag, og i blant uten at det finnes noen som helst risikofaktorer. Men når det er sagt så er det dessverre en trist sannhet at slik spedbarnsdød er vanligere i enkelte risikogrupper, sier Nylander.

- Når man har det vanskelig – kanskje er en veldig ung mor, og derfor ikke har utdannelse, men til gjengeld dårlig råd og ditto bolig, er det også vanligere at man røyker og kanskje til og med misbruker rusmidler, sier hun.

Hvis foreldrene er påvirket av alkohol, rus eller andre sløvende medikamenter under samsovingen, kan det gi økt risiko for krybbedød fordi de ikke vil være maksimalt oppmerksomme på signaler fra barnet, om det ligger riktig og med god luft rundt seg.

- Vi vet at når du har utdannelse, har du lettere for å ta til deg informasjon om fornuftig livsstil som er bra for helsa.

- Slik kan dessverre sosiale problemer på sikt også gi utslag på fysisk helse både hos mor og barn. Moren vil barnets beste, men kanskje hun gjør ting som å samsove på en uforsvarlig måte? spør Nylander seg.

Den engelske studien

Den engelske nye studien tok for seg 80 krybbedødsfall i den sørvestlige regionen av England, og brukte en tilfeldig valgt konrollgruppe av spedbarnsforeldre som ikke hadde mistet et barn, for å sammenligne familie- og sovevaner.

Tre ganger flere av barna som døde i krybbedød, ble funnet på magen, enn det som var vanlig sovestilling i kontrollgruppa.

Av familiene til de 80 spedbarnsdødsfallene, hadde en av foreldrene i 14 prosent av tilfellene brukt narkotika det siste døgnet, mot seks prosent da forskerne spurte den nevnte kontrollgruppa

25 prosent av de som mistet barnet i krybbedød, hadde drukket to enheter alkohol eller mer i løpet av det siste døgnet, mot to prosent i kontrollgruppa.

Det var dette de engelske forskerne mente var det mest signifikante funnet i undersøkelsen.

I tillegg hadde 59 prosent av mødrene til de døde spedbarna røykt under svangerskapet, sammenlignet med 14 prosent blant kontrollgruppemødrene. Dette blir regnet som en risikofaktor for krybbedødsfall.

36 prosent av familiene som hadde mistet et barn, hadde ingen inntekter i husholdningen, i motsetning til kontrollgruppa, der bare 17 prosent var i samme situasjon.

Dessuten var nesten halvparten av mødrene i krybbedødgruppa lite eller ikke utdannet, eller hadde aldri vært i arbeid, mens den karakteristikken bare gjaldt for 21 prosent av de tilfeldig utvalgte småbarnsforeldrene.

Forskerne konkluderer derfor med at det er nødvendig å sette i verks tiltak spesielt rettet mot såkalte risikogrupper i samfunnet.

En nederlandsk studie fra 1993 konkluderte med det samme.

Andre krybbedødstudier

En annen studie fra Avdeling for pediatri ved Gøteborg universitet, sammenlignet babyers sovestilling i perioden 1991 til 1995, med 5600 spedbarn i 2003.

Forskerne fant her at andelen barn som ble lagt på magen for å sove, hadde sunket fra 31,8 prosent til 5,6 prosent i perioden, og at andelen mødre som røykte under svangerskapet hadde sunket fra 23,5 prosent til 9,5 prosent.

Forskerne bak den svenske undersøkelsen fant en sammenheng mellom å legge babyen på magen, at moren røykte, og at det var en større sjanse for at moren var arbeidsledig.

Samsoving var i følge flere av studiene risikofylt, dersom andre risikofaktorer lå til grunn. Disse risikoene kunne forbindes med en tendens lav sosioøkonomisk status.

Er det samsovingen som er problemet?

- En stor europeisk undersøkelse med data fra 1990-tallet fant at det stort sett var uproblematisk med samsoving, men at det var mer problematisk hvis moren røykte, sier Lorentz Irgens.

En amerikansk studie av krybbedødsfall på New Jersey mellom 1996 og 2000, antydet at samsoving ga større risiko for feil sovesituasjon for barnet, i form av blant annet feil sovestilling, og assosierte funnene med en mer risikofylt livsstil hos foreldrene.

Irgens heller også mot at det kan være en ekstra risiko for krybbedød når babyen sover i foreldrenes seng – han henviser også til forskning fra New Zealand, som antyder det samme.

- Hypotesene man har snakket om, er det rent mekaniske, at barnet ikke ligger på ryggen. Når det har kontakt med foreldrene i en seng, vil det kunne influere barnets sovestilling, sier Irgens.

- Dessuten, hvis mor røyker, puster hun ut tobakk og nikotin, og det som har vært aktuelt da, er at barnet puster den samme luften under samsovingen, sier han.

- Feil å fokusere på samsovingen

- For det første er samsoving noe som veldig mange gjør uansett råd – i Norge samsover i alle fall halvparten av mødre med babyene sine, sier Gro Nylander.

At noen mener somsoving bør frarådes som et generelt råd til en befolkning, mener hun er feil.

- Det er jo der diskusjonen går mellom ekspertene: Noen mener befolkningen må få et felles generelt råd, mens andre av oss mener at de fleste klarer å forstå at det går fint hvis du gjør det på en forsvarlig måte.

Hun mener resultatene fra blant andre studiene fra USA og New Zealand, som førte til bastante råd mot å sove med barnet, fikk fotfeste for raskt - før man sett nærmere på skjebnene bak tallene.

- Funnene spredde seg som ild i tørt gress. Det viste seg senere at det blant annet ofte var snakk om fattige kvinner, og på New Zealand var det oftere maorikvinner som mistet barn i krybbedød. Det var høy forekomst av røyking og alkoholbruk blant disse sosialt underprivilegerte som oftest opplevde krybbedødsfall.

- I dag mener mange med meg at man må ha tillit til at befolkningen klarer å oppfatte hva som er forsvarlig samsoving, i stedet for å fraråde det totalt, sier Nylander.

Hun viser også til forskning som antyder at både barn og foreldre har godt av samsoving, dersom man tar de rette forholdsregler.

- Det er flere fordeler med samsoving. Forskning viser at mødre som samsover får mer søvn, og er det noe småbarnsforeldre sliter med, er det at de får lite søvn.

- Studier viser også at samsoving fremmer amming. Den nyeste nå viste for eksempel at der mor og barn samsov når barnet var fire måneder, var det større sjanse for at det fortsatt fikk morsmelk ved ett-års alder, sier Nylander.

Trenger enda mer informasjon

Selv om det i Norge har vært en er svært effektiv informasjonskampanje, blant annet ”Den store snuoperasjonen”, på 1990-tallet, der foreldre ble opplyst om at barnet burde sove på ryggen, og vi nå har få krybbedødstilfeller per år, kan informasjonsarbeidet fremdeles forbedres, tror Lorentz Irgens.

Dette kan man best gjøre gjennom helsestasjonene, mener han.

- Her i Norge har vi kanskje mer mulighet til å gjøre dette enn man har i andre land, med vår ekstremt gode dekning av helsestasjoner, sier Irgens.

Gro Nylander, som blant annet har skrevet boka Mamma for første gang, mener det er viktig å lage informasjon som når fram til alle, også unge førstegangsfødende med vanskelig bakgrunn og et eventuelt rusmisbruk.

- Det er ikke lett. De risikogruppene man ønsker å nå, vil kunne oppfatte det som stigmatiserende. Man prøver å lage generell informasjon, men også slik at man kan nå fram til for eksempel unge kvinner.

- Når jeg skriver for å informere, prøver jeg å skrive slik at det kan leses av en jente som kanskje ikke har fullført ungdomsskolen, for eksempel, sier Nylander.

I forebyggingsarbeidet må man gå fram med all mulig fintfølelse, men vi er her inne på dette med risikofaktorer og skyldfølelse, mener Lorentz Irgens.

- Det at vi skulle gå ut med at røyking er en risikofaktor for krybbedød ble diskutert mye, og mange syntes dette var bekymringsfullt, men det hadde jo vært enda mer bekymringsfull å ikke gå ut med det, sier Irgens til forskning.no.

Kilder:

P. Blair m.fl. Hazardous cosleeping environments and risk. British Medical Journal online, 13 October 2009.

Krybbedød kraftig redusert. Artikkel på nettsidene til Norsk folkehelseinstitutt.

B.M. Ostfeld. Sleep environment, positional, lifestyle, and demographic characteristics associated with bed sharing in sudden infant death syndrome cases: a population-based study.Pediatrics. 2006 Nov;118(5):2051-9.

B. Alm. SIDS risk factors and factors associated with prone sleeping in Sweden. Arch Dis Child. 2006 Nov;91(11):915-9. Epub 2006 Feb 7.

Brosjyren “Trygt sovemiljø for spedbarnet“ utarbeidet av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for amming ved
Rikshospitalet og Sosial- og helsedirektoratet.