Bakgrunn: Helseforskjeller tross velferd

Internasjonale studier påviser store helseforskjeller i de nordiske landene. Dette til tross for at de nordiske landene har en velferdsmodell som skal sikre alle en noenlunde lik levestandard. Er det målingene det er noe galt med?

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Et kjennetegn ved de nordiske landene er at det er en relativt jevn inntektsfordeling. Sammenlignet med andre land er det små ulikheter i inntekt, lønn og disponibel inntekt.

Det er få fattige og det er lik levestandard i befolkningen.

Ser vi på Norge og den norske velferdsmodellen er den basert på solidaritet og prinsippet om at arbeid og velferd er knyttet til hverandre som den beste måten å sikre velferd. Ved bortfall av inntekt har man en inntekstsikring.

Velferdsordningene er universelle og alle som er medlemmer i Folkeregisteret har rettigheter og plikter i Folketrygden. Velferdsstaten sikrer den enkelte helsetjenester.

Likestilling mellom menn og kvinner er også et prinsipp, og det er høy yrkesdeltagelse blant kvinner.

I følge standard økonomisk teori skal en lik samfunnsstruktur gi en mer lik helse i befolkningen.

Helse og inntekt

I følge læreboken vil et egalitært (likhetsbasert) samfunn som det norske, med utjevnende mekanismer og tilbud om helsetjenester til alle, føre til et mer likt helsenivå i befolkningen.

Likevel påviser flere internasjonale sammenlignende studier store ulikheter i dødelighet og sykelighet i de nordiske landene, omtrent som gjennomsnittet for andre land.

- Vi kan ikke se bort fra at det faktisk er store helseforskjeller i nordiske landene, men de empiriske målene som brukes er villedende og vi kan ikke stole på dem uten videre, sier Snorre Kverndokk ved Frischssenteret.

- Studier viser at det er en sammenheng mellom helse og inntekt, men denne sammenhengen vil komme klarere fram i egalitære land hvor man fjerner virkningen av andre faktorer som for eksempel sosial klasse.

- Andre faktorer kan forstyrre denne sammenhengen. Det oppstår en slags målestøy som gjør sammenligninger mellom land vanskelig, påpeker Kverndokk, som sammen med Kjell Arne Brekke ved Økonomisk institutt har studert fenomenet.

Målestøy

Problemet oppstår fordi det i de vanligste målene for sosioøkonomiske forskjeller i helse brukes to variabler, en for helse og et sosioøkonomisk mål som er inntekt. I alle land vil man se at helsen i gjennomsnitt er bedre for de med høyere inntekt enn de med lave inntekter.

Problemet er at et slikt helseulikhetsmål vil påvirkes både av et skift i et lands inntektsfordeling og i helsefordelingen. Et skift mot en mer lik inntekstfordeling vil ha den samme effekten som et skift mot større ulikheter i helse.

Et eksempel som kanskje kan illustrere dette er om en kvinne med god helse blir skilt. Dette vil i de fleste tilfeller føre til at hun får dårligere råd. Isolert sett trekker dette i retning av at helsetilstanden bedres i en lavere inntektsklasse, og de fleste mål for sosioøkonomisk ulikhet i helse vil dermed vise at det har blitt mindre helseulikhet.

Mens det som faktisk har skjedd, er at det ikke har blitt noen endring i helsetilstanden i befolkningen, men kun i inntektsfordelingen. Et helseulikhetsmål som tar hensyn til både inntekts- og helsefordelingen vil derfor kunne være misvisende.

Klasseforvirring

Sosial klasse vil også virke forstyrrende. Om denne er avgjørende for en persons utdannelse og inntekt, vil dette virke forstyrrende på sammenhengen mellom inntekt og helse.

En med medfødt dårlig helse vil for eksempel kunne opprettholde en høy inntekt hvis vedkommende har den rette klassebakgrunnen. På samme måte vil en med medfødt sterk helse ikke kunne klare å skaffe seg en høy inntekt og utdannelse om han kommer fra lavere sosiale lag.

Det vil dermed være flere med god helse blant dem med lav inntekt og omvendt i et slikt samfunn sammenlignet med et egalitært samfunn.

- Om de nordiske landene lykkes i å redusere påvirkningen av andre forhold på inntekt, slik som for eksempel sosial klasse, så vil sammenhengen mellom helse og inntekt framstå sterkere i disse landene enn i andre land, nettopp fordi vi ikke har målestøy.

- Vi får da målinger med store variasjoner i befolkningens helse, sier Kverndokk.

Andre mål?

Problemet med den bratte sammenhengen mellom helse og inntekt i de nordiske landene, taler for å bruke andre målemetoder for å analysere helseforskjeller.

- Hvis man er interessert i helsefordelingen i en befolkning, bør man bruke et mål som kun avhenger av helsetilstanden. Dette betyr ikke at det ikke er interessant å studere sosial ulikhet i helse, men problemet er at slike studier ofte kan gi et feil bilde av helsetilstanden i befolkningen.

- Resultatene fra slike studier bør derfor tolkes med varsomhet sier Kverndokk.

Referanse:

Brekke KA, Kverndokk S., 2009. Health inequality in Nordic welfare states - more inequality or the wrong measures?, utgitt av Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, skriftserie 2009:4. - http://www.hero.uio.no/publicat/2009/2009_4.pdf
 

Powered by Labrador CMS