forskning.no har vært på World Social Science Forum, en konferanse som samler samfunnsforskere fra hele verden. Mer enn 800 personer har deltatt, og vi har tatt tempen på samfunnsforskningen ved å ta en prat med seks av dem.

Alle fikk samme spørsmål: Hva ser du som de viktigste utfordringene for samfunnsvitenskapen i tida framover?

Mer balanse og behov for endring

Sam Moyo er direktør på African Institute for Agrarian Studies i Zimbabwe.

 - I Afrika prøver alle å få tak i land, mineraler, tømmer og andre ressurser. Mitt institutt jobber med landbrukspolitikk og økonomi.

Moyo er den offisielle representanten for afrikansk samfunnsvitenskap på konferansen, gjennom at han er president i CODESRIA (Council for the Development of Social Science Research in Africa).

Den erfarne konferansedeltakeren ser i alle fall en viktig utfordring for samfunnsvitenskapen:

- Når vi møtes på konferanser som denne, må det bli bedre balanse i temaer og perspektiver. Det er ikke fullt så ille som for ti år siden, men sør-perspektivene er i stort mindretall, og vestlig dominans fortsetter.

Moyo er opptatt av at det går for sakte med de nødvendige, sosiale forandringene for majoriteten av verdens befolkning.

- Det er behov for endring, men de globale maktsystemene består, nye konflikter oppstår og klimaendringer rammer utviklingslandene. Vi har behov for en ny forståelse av konflikt og forholdet mellom det globale, det nasjonale og det lokale. Her kan samfunnsvitere bidra med sin kunnskap og forskning.

- Afrikansk samfunnsvitenskap har dessuten behov for støtte for å kunne utvikle seg videre. Vi håper på at det blir investert mye mer i samfunnsforskningen i sør, sier Moyo.

Samfunnsvitere når ikke ut

Polymnia Zagefka er gresk, men jobber i Frankrike som førsteamanuensis i sosiologi på University of Sorbonne Nouvelle. Hun forsker på utdanning, arbeid og kjønn, og sammenligner forholdene i Latin-Amerika, Nord-Amerika og Europa.

Hun deltar på konferansen fordi hun er en av redaktørene på neste utgivelse av World Social Science Report, som kommer i 2010.

- Den viktigste utfordringen for samfunnsvitere framover er å få kommet ut med forskningen sin, mener Zagefka.

- Altfor mye samfunnsvitenskap er ”lost in translation”. Samfunnsviterne klarer ikke å vise fram resultatene sine, og myndighetene vil ikke sette seg inn i samfunnsvitenskapelig litteratur.

- Jovisst brukes samfunnsvitere som opinionsledere i media, og som rådgivere ansatt i det offentlige, i industrien og næringslivet. Og politikere hyrer inn eksperter på ungdom, valg eller kjønn for når de har behov for deres kunnskap.

- Men beslutningstakerne går ikke i dybden. Samfunnsviterne må ut med forskningsbasert kunnskap og få formidlet sin vitenskapelige produksjon, mener Zagefka.

Vil bli rørlegger

Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han forsker på altfor mye, i følge han selv, men i alle fall på nordisk demokrati, totalitære regimer og menneskerettigheter, og kom ut med en bok om folkemord i fjor.

På spørsmål om hva som er de viktigste utfordringene for samfunnsvitenskapene framover, svarer han:

- Etter å ha hørt Jon Elsters innledning om samfunnsforskningen, er jeg blitt nedtrykt over å være samfunnsviter. Hans kriterier gjør det for krevende og får oss til å innse hvor lite vi har oppnådd siden Aristoteles.

- Først skal jeg lese Elsters bok Explaining Social Behavior, som forklarer hva vi gjør, hva adferd er. Så skal jeg bli rørlegger. Da blir det sånn at om jeg skrur til noe, så sitter det.

Ulikheter, multikulturalisme og klima

Derese G. Kassa er sosiolog fra Etiopia. Han jobber på Addis Abeba University, der han forsker på forholdet mellom stat og samfunn i Etiopia og andre afrikanske land.

Kassa mener at samfunnsforskningen har tre viktige utfordringer framover.

- Det første er de voksende ulikhetene i verden, både innenfor land og land imellom. Rikdom er konsentrert på få mennesker og land. Arbeidsløshet og uttrygghet rundt mat, helse og sikkerhet er hverdag for de mange.

- Kapitalismens markedstenkning skader. Alt kan selges, alt blir markedsvare. Hvem hadde trodd for noen år siden at vann kunne selges, nå drikker alle av flaske. Om noen år, hvis ikke utviklingen stoppes, vil de selge luft. Samfunnsvitere kan bidra med forståelse av utviklingen, bidra til å endre holdninger og påvirke politikerne.

Sosiologen mener dessuten at norske samfunnsvitere bør dele sin kunnskap om utviklingen og veksten her i Norden med samfunnsvitere over hele verden.

- For det andre: hvordan kan vi kombinere multikulturalisme med en form for universalisme. Religion, kultur og identitet har blitt politisert. Hvordan finner vi fram til verdier som kan fungere globalt, både for en tenåring i Norge og i Brasil?

- Hvordan kan vi sette pris på hverandres ulikhet, men allikevel ha en felles agenda? Vi befinner oss på samme planet uansett om vi liker det eller ikke.

Kassas tredje punkt er utfordringene rundt klimaforandringene.

- Utfordringene i Afrika er store: nedbørsmønsteret endrer seg, det blir varmere og ørkenen sprer seg. Men vi er i dette sammen, klimaet har ikke pass og visum. Det som skjer i Nordsjøen påvirker Afrika.

- Klimaendringene må holdes i tømme, og alternative energikilder må utvikles. Mange samfunnsvitere mener at dette er et problem for andre typer forskere, det er jeg uenig i.

Vitenskap og virkelighet

Også den nye generasjonen samfunnsvitere er tilstede på World Social Science Forum. Theresa Fjellanger er student på utviklingsstudiet ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Hun deltar på konferansen fordi det er relevant for studiene.

- Utfordringene for samfunnsforskningen framover er forholdet mellom vitenskap og virkelighet. Det gjelder å finne fram til det overordnede synet og de riktige verdiene i forhold til hvordan det skal være alt sammen. Jeg er spesielt interessert i utviklingsspørsmål, særlig Afrika.

Tverrfaglighet gir nyanser

Noen studenter må slite for at de etablerte forskerne skal få vann, kaffe og finne fram til riktig møterom i Grieghallen.

Vanja Kvist jobber som frivillig på konferansen, og har meldt seg som gratis arbeidskraft for å få med seg i hvert fall deler av konferansen.

Kvist er masterstudent i sosialøkonomi ved Universitetet i Bergen. Planen er å skrive oppgave om utvikling og bistandsarbeid: Kan bistanden struktureres mer effektivt på andre måter enn i dag.

Studenten synes at spørsmålet om viktigste utfordringer for samfunnsvitenskapen framover er litt stort. Men tar sats:

- Det viktigste framover er å få til tverrfaglighet. Gjennom å sette sammen forskning på nye felt, får man nye problemstillinger og kanskje nye svar. Det blir en mer nyansert samfunnsvitenskap, mener Vanja Kvist.