Viktig å delta på valgdagen

Velgere som bare kan forhåndsstemme deltar i mindre grad enn andre ved sametingsvalg.

Publisert
Sametingsrepresentant Laila Susanne Vars på talerstolen i februar 2011. (Foto: Hanne Holmgren)
Sametingsrepresentant Laila Susanne Vars på talerstolen i februar 2011. (Foto: Hanne Holmgren)

Muligheten til å kunne stemme på selve valgdagen ser ut til å ha betydelig effekt på oppslutningen rundt sametingsvalget. Bakgrunnsforhold som alder og utdanning, generell politisk interesse og interesse for samepolitikk kommer i tillegg.

Det kommer frem i antologien Sametingsvalg. Velgere, partier, medier, redigert av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning og Eva Josefsen fra Norut Alta – Áltá.

Sammen med Johannes Bergh har Saglie undersøkt valgdeltakelsen ved sametingsvalg. Forskerne har funnet en sterk negativ effekt av endringen i valgordningen.

– Ved valget i 2009 ble de institusjonelle rammene for sametingsvalget endret. Kommuner med færre enn 30 stemmeberettigede kan ikke lenger stemme på selve valgdagen, de får kun forhåndsstemme, sier Saglie.

– Disse velgerne deltar i mindre grad enn de som kan stemme på valgdagen. Dette skyldes neppe et særtrekk ved dem som bor i kommuner uten et større samisk miljø. Forklaringen må ligge i at tilgjengeligheten til valgurnene er blitt dårligere, mener han.

Han legger til at undersøkelsen kan skape debatt rundt den nye valgordningen ved sametingsvalg.

Det er ikke de nyinnmeldte i Sametingets valgmanntall som deltar mest under valget, i motsetning til hva man skulle tro.

– Tvert imot er de som meldte seg inn i manntallet straks Sametinget ble opprettet, de mest trofaste, forklarer Saglie.

Pioner-bok om sametingsvalg

Forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)
Forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)

Boken bygger på en velgerundersøkelse, nærstudier av medieinnhold og av partienes organisering av nominasjoner, i tillegg til historisk valgstatistikk.

– Slik forskning har lenge blitt gjennomført ved andre valg i Norge, men ikke tidligere ved sametingsvalg. Dette er et felt som er i stadig endring, og som fortjener større oppmerksomhet, mener Saglie.

I tillegg til å frembringe kunnskap om de ulike sidene ved sametingsvalg, retter boken også spesiell oppmerksomhet mot den nye valgordningen som ble innført i 2009 og dens konsekvenser.

I artikkelen «Valgordningen ved sametingsvalg – en viktig rammebetingelse» av Eva Josefsen fra Norut Alta – Áltá og Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning, diskuteres betydningen av endringene for valgdeltakelse, mandatfordeling og representativitet.

Den nye kretsinndelingen ved sametingsvalget har ført til et bedre samsvar mellom kretsenes størrelse og antall mandater, altså geografisk proporsjonalitet. Den partipolitiske proporsjonaliteten er likevel relativt dårlig.

Dette kan i hovedsak forklares med Arbeiderpartiets og Norske Samers Riksforbunds dominans, og med en fragmentering i mange små lister, ifølge Josefsen og Aardal.

Referanse: 

Eva Josefsen og Jo Saglie (red): Sametingsvalg. Velgere, partier, medier, Abstrakt forlag 2011.