Til tross for foreningslivets ustanselige rop etter flere frivillige er det mye som tyder på at frivillig arbeid er i vekst, særlig på fritids- og hobbyområdet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
De står der. Uke etter uke. Også i regnvær. Fotballtreneren, speiderlederen og alle de andre frivillige som spanderer et par ukentlige, ulønnede timer på å glede andre.
Nå vil danske forskere sette tall på utviklingen.
Tross finanskrise og stadig flere tilfeller av stress, er danskene nemlig slett ikke så tilbakeholdne med å gjøre en ekstra innsats - uten å få et rødt øre for det.
- Den siste større undersøkelsen av frivillighet er fra 2004, og her viste det seg at hver tredje voksen - eller 35 prosent - utførte frivillig arbeid, sier Bjarne Ibsen.
Han er professor og forskning- og senterleder ved Institutt for idrett og biomekanikk ved Syddansk universitet.
- En del ting tyder til og med på at det frivillige arbeidet har vært i vekst siden den gang. Derfor er det feil når det ofte framheves at frivilligheten er på retur. Den lever sannelig i beste velgående, mener Ibsen.
Sammen med et lag forskere har idrettsprofessoren satt i gang en ny større undersøkelse som skal kaste lys over foreningslivet på Fyn.
Med utgangspunkt i et avgrenset geografisk område vil forskerne til høsten ha harde tall på utviklingen.
Hobby før idealer
Den positive utviklingen som ifølge professoren er under oppseiling, knytter seg i særlig grad til det området som faller inn under fritidslivet.
- Ingen tvil om at det idé-betonte og politisk baserte frivillige arbeid har opplevd tilbakegang.
- Vi er mindre ideologisk orienterte enn tidligere, og tenker ikke at vi skal ta på oss en større samfunnsmessig oppgave i fritiden, sier Ibsen.
Han viser til at for eksempel politiske partier har opplevd tilbakegang i medlemstallene.
Den store vinneren er til gjengjeld det lokale idrettslivet. Undersøkelsen fra 2004 viste at omkring halvparten av alt frivillig arbeid faller inn under fritids- og hobbyområdet.
Mens det frivillige sosiale arbeidet tegner seg for en mindre del - og det på tross av at mange av disse foreningene og organisasjoner opplever stigende tilstrømming av frivillige i disse årene.
- En ofte avgjørende faktor for den frivillige er at innsatsen er aktivitetsorientert. Man tar utgangspunkt i seg selv, og på hvordan man sammen med andre kan gjøre en forskjell.
- Det er sjelden en større visjon om å gjøre en forskjell for samfunnet som helhet som er den frivilliges viktigste drivkraft, forteller Ibsen.
Frivillighetspakken
Annonse
Når vi kaster oss ut i frivillig arbeid, har det ifølge Ibsen oftest å gjøre med en av tre faktorer:
* Nødvendighed * Mening * Lyst
- Disse begrepene opererer man også med innen sosiologien. Når man melder seg som frivillig i fotballklubben, gjør man det ofte ut fra nødvendighet - kanskje fordi den lokale foreningen har annonsert at de mangler frivillige.
- Vi innser at vi må yte noe for fellesskapet. Akkurat som man også i familien gjør ting fordi det er påkrevd, for eksempel å kjøre barna til og fra trening. Det er egentlig den samme tankegangen som ligger bak den frivillige innsatsen, forklarer Ibsen.
Når det har med “mening” å gjøre, så handler det ifølge professoren om at den frivillige skal oppleve at innsatsen betyr noe. At innsatsen rent faktisk gjør en forskjell for fellesskapet.
Lysten er et uttrykk for at det frivillige arbeidet skal være forbundet med glede og moro.
- Hvis alle tre elementer er involvert - nødvendighet, mening og lyst - så har frivilligheten gode kår, fastslår han.
I den sammenhengen peker han på at mindre foreninger har langt lettere for å rekruttere frivillige enn store organisasjoner.
- Små foreninger er som regel alltid mer tiltrekkende enn store organisasjoner. I den lille lokale foreningen finner vi en høyere grad av autonomi og selvstendighet - to avgjørende parametere for den enkelte frivillige, sier Ibsen.
Ikke bare tid
Undersøkelser viser samtidig at det er en større lyst til å utføre frivillig arbeid blant folk med høyere utdannelse.
- Det krever personlige ressurser å ville det frivillige. Her viser det seg at de som generelt har et høyt aktivitetsnivå og arbeider mange timer i uken også er mer engasjert i frivillig arbeid.
Annonse
- Det er altså ikke slik at bare fordi man har mye tid, så melder man seg i den lokale foreningen. Tvert imot, avslutter han.
