- Det finnes opplysninger også om resten av gruppen, men hvor disse drøyt 6500 personene befinner seg vet man likevel ikke, sier Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning.
Over 47 000 asylsøkere var innom norske mottak mellom januar 2008 og januar 2011. 9275 av disse forlot mottakene uten å oppgi ny adresse.
Brekke har undersøkt hva som kjennetegner denne gruppen
Hvem er de?
- 86 prosent av asylsøkere som forsvinner fra mottak er menn. Sjansen for å forsvinne øker dersom asylsøkeren ikke har familie og barn.
- Noe overraskende ser vi at asylsøkere fra de store asyllandene, som Eritrea, Somalia, Afghanistan og Russland, forsvinner sjeldnere fra mottak, sier Brekke.
ISF-forsker Jan-Paul Brekke.
Noen nasjonaliteter skiller seg likevel ut. Over halvparten av 1300 nigerianske asylsøkere forlot mottakene uten å oppgi adresse mellom 2008 og 2011.
Også mange asylsøkere fra Kosovo og Usbekistan forsvant. Dette er grupper der mange får avslag.
Dublin-saker spiller inn
Såkalte Dublin-saker er en annen faktor som øker sannsynligheten for at en asylsøker forlater et mottak.
Dublin-regelverket tilsier at det første samarbeidslandet der søkeren blir registrert er ansvarlig for å behandle asylsøknaden.
- Fire av ti av de som forsvant risikerte å bli sendt tilbake til det europeiske landet hvor de først søkte om asyl. Dette er høyere enn gjennomsnittet av søkerne som var innom mottak, påpeker Brekke.
Vet mer
Brekke mener det er en utbredt oppfatning om at det finnes få opplysninger om asylsøkere som forlater mottak.
- Gruppen «forsvunnede asylsøkere» verserer i samfunnet og i den partipolitiske debatten, og man hører ofte at dette er en gruppe på 10 000 mennesker man ikke vet noe om.
- Imidlertid viser undersøkelsen at vi vet mer om dem enn det man har inntrykk av. Antallet asylsøkere det finnes veldig lite informasjon om i registrene er 1254, sier han.
