Verdi i kulturminner

- Nå ser de som jobber med kulturminner at de også kan ha en verdi for lokalsamfunnet, utover det at et naust eller lignende blir satt i stand, sier forsker.

Publisert

124 årsverk, 66 nye private virksomheter, 9 nye offentlige virksomheter og 16 nye frivillige virksomheter – det er noen av resultatene fra Miljøverndepartementets Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, som forskere fra Nordlandsforskning og Telemarksforskning har evaluert.

Verdiskapningsprogrammet har blant annet som mål å bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv

Forskerne har fulgt programmet fra starten i 2007 og fram til i dag.

- Også immaterielle verdier som synliggjøring av kulturarv har ført til kulturell verdiskaping ved at kulturarven har styrket stedets identitet og særpreg.

Bilde fra Lånan på Vega, som har tatt utgangspunkt i en gammel kulturtradisjon med å plukke ærfugldun, for å lage dyner og puter, og lagd en virksomhet av det. (Foto: Tone Magnussen)
Bilde fra Lånan på Vega, som har tatt utgangspunkt i en gammel kulturtradisjon med å plukke ærfugldun, for å lage dyner og puter, og lagd en virksomhet av det. (Foto: Tone Magnussen)

- Flere av Verdiskapingsprogrammets pilotprosjekter har tatt kulturarven aktivt i bruk i merkevareutforming og omdømmebygging, skriver forskerne i en sluttrapport om programmet.

Mer samarbeid 

Forskerne har funnet at gjennom etablering av arenaer for dialog og formidling er det skapt en ny plattform som gir grunnlag for et framtidig styrket samarbeid på tvers av sektorer og nivå.

- Kulturminnefeltet har åpnet seg for samarbeid med andre utviklingsaktører, oppfatter nasjonale aktører på feltet nærings- og samfunnsutvikling.

- Nå ser de som jobber med kulturminner at de også kan ha en verdi for lokalsamfunnet, utover det at et naust eller lignende blir satt i stand, forklarer prosjektleder Tone Magnussen fra Nordlandsforskning.

Finner veien til pengene

I oppstartsanalysen fant forskerne at svært mange av pilotprosjektene hadde klare ambisjoner om å utløse andre ressurser ut over de som lå i Verdiskapingsprogrammet.

Disse ambisjonene er i stor grad innfridd. Flere av pilotprosjektene rapporterer at Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet har fungert som katalysator for å utløse andre ressurser både regionalt og lokalt.

Deltakerne i pilotprosjektene har også fått bedre kunnskap som har gjort at de er i bedre stand til å utnytte eksisterende virkemiddel.

Pilotprosjektene vurderer de økonomiske ressursene som programmet tilbyr som knappe.

- Trolig er det et avvik mellom de forventningene hos pilotprosjektene, og de behovene Verdiskapingsprogrammet er ment å skulle dekke, skriver forskerne i rapporten.

- Evalueringen vår viser at programmet har gitt gode resultater for deltakerne. Det er viktig å huske på at programmet også vil bidra til langsiktige resultater. Og de vil vi først se om en 5 års tid, understreker prosjektleder Tone Magnussen.

Kilde:

NF-rapport nr 5/2011: Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet – sluttrapport frå evalueringa, Tone Magnussen, Erika Søfting, Bent A. Brandtzæg og Per I. Haukeland