Menn tjener og kvinner drar

Menn tjener i snitt 230 000 kroner mer i året enn kvinner, og de unge jentene drar fra kommunen. - Ei markant holdningsendring må til i Herøy kommune, mener Maria Almli ved KUN senter for kunnskap og likestilling.

Publisert
(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Fakta om Herøy

Herøy kommune på Sunnmøre har 8400 innbyggere.

Tre ganger har kommunen havnet på bunn på SSBs likestillingsindeks:

Kommunen har 89 kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år.

Andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter er 36 prosent.

Andelen kvinner som er i lønnet arbeid, er 73,3 prosent.

15.9 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mot 12,6 prosent av mennene.

Menn tjener i snitt 230 000 kroner mer per år enn kvinner.

I 2007 satte Herøy kommune i gang prosjektet Kvinneløftet, og de engasjerte Kvinneuniversitetet Nord til å lage en analyse av kommunen, med midler fra Barne-og likestillingsdepartementet.

Herøy kommune på Sunnmøre har havnet på bunn på SSBs likestillingsindeks tre ganger, seinest i 2007.

Kommunen har et kvinneunderskudd med 89 kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år.

Det er få barn som går i barnehage, og arbeidslivet er svært kjønnsdelt.

Det er bakgrunnen for at Herøy kommune engasjerte KUN senter for kunnskap og likestilling i Steigen til å lage en lokalsamfunnsanalyse.

Se også: Både private og offentlige barrierer
Se også: - Spør kvinnene

Store muligheter – for menn

- Herøy er på mange måter ei eneste lang suksesshistorie. Fiskeri- og sjøfartsnæringa går godt. Kommunen er rik, og den gjennomsnittlige inntekten er god. Men inntektene er skjevt fordelt.

- Det er stor forskjell på menns og kvinners inntekt, og det er mange kvinner som har valgt å være hjemme, forteller Maria Monasdatter Almli, rådgiver ved KUN til forskning.no.

Hun har laget analysen fra Herøy sammen med Karin Hovde. De har intervjuet et utvalg av befolkningen i Herøy, både tilflyttere, utflyttere og bofaste, i alt 36 informanter.

I rapporten slår de fast at det er færre jenter enn gutter som betrakter Herøy som et framtidig bosted.

- Flere jenter opplever at de ikke har jobbmuligheter i Herøy. Kvinner har generelt et høyere utdanningsnivå. Nær 16 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mot 12,5 prosent av mennene. Menn er mer tilpasset næringsstrukturen i Herøy, sier Almli.

Utdanning er skremmende

Fiskeri og sjøfart er de viktigste næringene i kommunen Almli mener mangelen på jobbmuligheter for unge med utdanning kan skyldes holdninger i disse næringene.

- De jobber mye med rekruttering, også overfor jenter. Men i praksis forteller flere jenter om fordommer og myter som lever i beste velgående, og som gjør det vanskeligere for jentene å få innpass, forteller Almli.

I rapporten gir flere av informantene uttrykk for at rekruttering til jobber ofte skjer på bakgrunn av vennskap og kjennskap. Utdanning betraktes ikke som noen viktig kapital.

- I samfunn der primærnæringene står sterkt, har utdanning ingen høy status. De som sitter på toppen har ofte gått gradene og arbeidet seg opp. Når det kommer inn unge arbeidstakere med formell kompetanse, kan dette oppleves som en trussel.

- Unge mennesker med høy utdanning kan framstå skremmende for sjefer som ikke har denne kunnskapen selv, sier Almli.

Arbeidsliv mest tilpasset menn

Både kvinner og ungdommer KUN har intervjuet, mener arbeidsmarkedet er mest tilpassa menn.

(Fotoo: Wikimedia Commons)
(Fotoo: Wikimedia Commons)

Mange mener kommunen ikke har lagt til rette for at begge foreldrene kan jobbe. Skolefritidsordning mangler, og barnehagens åpningstider er lite tilpasset skift og turnus.

Dermed er det mange kvinner som tilpasser seg mannens arbeid, og er hjemmeværende mens barna er små.

- Kveldsåpen barnehage kunne for eksempel gjort det lettere for flere kvinner å jobbe, sier Almli.

Holdninger

- Hva er det viktigste kommunen kan gjøre for å få flere jenter til å bosette seg?

- Det er å jobbe med holdninger, og med de store synlige næringene, som sjøfart og fiskeri. De må vise at her er det muligheter for begge kjønn, og jobbe med rekruttering også mot jenter.

- Kommunen bør også gjøre mulighetene i offentlig sektor mer synlige. Det offentlige tilbyr et stort spekter av arbeidsplasser, og 73 prosent av de ansatte er kvinner, påpeker Almli.

- Det er også viktig at ledige stillinger blir lyst ut, slik at utflyttere har muligheten til å søke. Det gjelder også prosjektstillinger i det offentlige, sier hun.

Men Almli understreker at det er vanskelig å gi kommunen noen ferdig verktøykasse.

- Det viktigste er bevissthet både hos næringene og i kommunen. Så må de finne tiltakene selv, lokalt, sier hun.

Drastiske konsekvenser

Konsekvensene på sikt kan bli drastiske, dersom unge kvinner fortsetter å flykte fra kommunen.

- Da vil det på sikt heller ikke bli så interessent for unge menn å bo der, mener hun.

- Hva kan andre kommuner lære av det dere har funnet ut i Herøy?

- Nordområdene som sådan har mye å lære. I nordområdesatsinga er det fiskeri, olje, offshore og forsvar som selges inn. På lik linje med Herøy, er det de mannsdominerte områdene som får oppmerksomhet.

- Da må man spørre seg, hvordan unge kvinner og menn som ikke ønsker å jobbe innafor disse næringene, ser for seg ei framtid i slike samfunn?

- Ethvert lokalsamfunn må være bevisst på hvilke bilder det sender ut, og hvilke muligheter de presenterer.

Trives

Maria Almli understreker også at mange av de unge fra Herøy har et sterkt ønske om å komme tilbake.

- Mange av de unge utflytterne var veldig patriotiske, og sa at de gikk og venta på anledning til å flytte hjem. De viktigste faktorene for å få det til, er jobb og hus. Mange trekker fram Herøy som et godt sted å vokse opp.

Hun slår også fast at folk trives med å bo i Herøy.

- Folk trekker fram mye positivt om hjemstedet sitt, og de er stolte av å komme fra et sted med stor gründerånd. Vi fant også et rikt kultur- og idrettsliv, med mange tilbud og et stort frivillig engasjement. Det er det i hovedsak kvinnene som står for, sier hun.

Eget kvinneløft

Herøy kommune har satt i gang et eget kvinneløft, og vil jobbe med rekruttering.

- Ungdom og kvinner er et av de viktigste satsingsområdene i kommuneplanen, sier assisterende rådmann Olaus-Jon Kopperstad i Herøy til forskning.no.

Han er også prosjektleder for Kvinneløftet, der målet er å få flere kvinner til kommunen.

- I følge KUN må det kraftige holdningsendringer til. Hvordan skal dere få det til?

- Vi skal jobbe i forhold til rekruttering. Vi ønsker å etablere kontakt mellom kommunen og personalavdelingene i rederiene, for å samarbeide om rekrutteringsstrategien.

- Her er det viktig å bli enige om en strategi som gir rom for kvinner med høyere utdanning i de maritime næringene. Og vi må diskutere dette med åpen utlysning av stillinger, sier han.

Kopperstad er også klar på at kommunen må bli flinkere til å vise de mulighetene som finnes i offentlig sektor.

Han mener kommunen må jobbe med fem punkter: mangel på tomter og leiligheter i sentrumsnære områder, rekruttering, sosiale møteplasser, sentrumsutvikling og urbanitet, samt å styrke identiteten og tilhørigheten til kommunen.

- Hva blir konsekvensene dersom dere ikke klarer å snu utviklingen?

- Vi har ambisjon om å øke folketallet, som de fleste andre kommuner. Men for å få en vekst, må vi også få en bedre kjønnsbalanse enn i dag. Da må si sørge for at kvinner i alderen 20-39 år kommer til kommunen, og at kvinner som drar ut for å utdanne seg, kommer tilbake, sier han.

4. juli skal Kopperstad møte Barne-og likestillingsdepartementet, og diskutere veien videre. Før det skal saken også behandles i kommunestyre og formannskap.

Lenke:

KUN: Menn tjener penger, kvinnene flykter