– For utrente personer oppleves trening på jobben som en stor rollekonflikt. I arbeidssituasjonen er de kompetente medarbeidere som fikser jobben, mens de på gruppetreningen føler seg som inkompetente medarbeidere som ikke fikser treningen like bra som de andre, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Flaut å trene med kollegaer
Trening sammen med andre kollegaer kan få de som er i dårlig form til å føle seg både inkompetente og flaue, viser ny studie.
JarleStoklandrådgiver
Norgesidrettshøgskole
Publisert
I ett år har stipendiat Hilde Rossing fulgt 72 ansatte som har gruppetrening en time i uken på arbeidsplassen. Dette er et treningstilbud som blir gitt til utrente personer. Rossing ønsket å finne ut hvor inkluderende dette tilbudet var for lavaktive personer. Og om det finnes sosiale utfordringer ved å trene side om side med kollegaer i arbeidstiden.
– For utrente personer oppleves trening på jobben som en stor rollekonflikt. I arbeidssituasjonen er de kompetente medarbeidere som fikser jobben, mens på gruppetreningen føler de seg som inkompetente medarbeidere som ikke fikser treningen like bra som de andre, sier Hilde Rossing.
Redd for å miste ansikt
Hilde Rossing er stipendiat ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)
Treningen førte til at deltakerne fikk økt bevissthet om egen kropp. I denne sammenhengen var det ikke lenger bare arbeidskapasitet og oppnådde resultater som ble målt, men også hvordan du presterte i gruppetreningstimen.
Deltakerne ble også bekymret for hvordan kollegaene deres så på dem og hvordan inntrykket påvirket hvordan de blir oppfattet som arbeidstakere. De lavaktive medarbeiderne følte at treningstilbudet på jobben førte til at de mistet autoritet på arbeidsplassen.
En medarbeider uttrykte sin frykt på følgende måte:
«På arbeid kan vi ofte ha diskusjoner med sterke meninger og så risikerer vi plutselig å møte hverandres blikk i treningsgruppen. Det føles skikkelig ukomfortabelt, fordi jeg føler at jeg lett kan miste min profesjonelle autoritet, hvis jeg pesende og bare halvveis får til aktivitetene.»
Hvordan taklet så deltakerne å trene sammen med kollegaer?
I gruppen prøvde deltakerne å redde sitt eget ansikt og andres ansikt gjennom en innforståtte om å late som om de ikke kjente hverandre særlig godt: De prøvde å lage seg sin egen plass i rommet, de snakket lite og de lot være å se på hverandre.
Hvis noen sa de var i dårlig form, kom flere til med samme budskap.
– Det var overraskende å se hvordan deltakerne unngikk å forholde seg til hverandre i gruppetimen. Stemningen kunne være både trykkende og lite sosial, men det var en måte å beskytte seg på, sier Rossing.
Innenfor psykologien finnes det studier som viser at sosial støtte og mestring er viktige faktorer for å begynne å trene. De lavaktive i Rossings studie opplevde det imidlertid ikke som støttende eller mestrende å trene med kollegaer på jobben – tvert om.
En medarbeider beskrev det slik:
Annonse
«Det er noe helt annet og ukomplisert å trene på et treningssenter. For der har jeg ikke noe forhold til dem jeg trener sammen med. Jeg trenger ikke å bekymre meg. For her får det ikke noen konsekvenser for hvordan de oppfatter meg.»
Studien viser at deltakerne synes det var greit å innrømme at de var lavaktive og i dårlig form, og at dette ikke plaget dem når de trente som privatpersoner på treningssenter. Men i treningsgruppen med kollegaer ble de mer bevisst seg selv og bevegelsene sine, og hvordan dette kunne avsløre noe om dem som påvirket deres rolle som arbeidstakere.
– I dagens samfunn er vi opptatt av helse og trening, og kroppen ses som et bilde på god og dårlig helse. Den er også et symbol på god eller dårlig disiplin. Utrente opplever det som vanskelig å stå mer eller mindre avkledd foran kollegaene dine og kanskje bli oppfattet som en som ikke tar vare på helse si eller har dårlig disiplin, ser Rossing.
Denne selvbevisstheten gjør det også lett å føle at andre kollegaer er bedre enn dem. Flere lavaktive ga uttrykk for at dette opplevdes som både flaut og stigmatiserende.
Motivet for trening i arbeidstiden er god, men tiltaket passer ikke for alle. Trening på arbeidsplassen bør tilrettelegges for det enkelte individ. Samtalegrupper kan være en god start for å avklare felles utfordringer og individuelle mål for treningen.
– Gode aktivitets-ambassadører og en treningskompis på samme nivå er viktige tiltak som kan få flere til å begynne å trene. Det er også viktig at lederne på arbeidsplassen deltar på treningen selv og ikke bare oppfordrer de ansatte å trene. Ved at ledere deltar, kan de vise i praksis at trening er prioritert og at det er helt greit å dumme seg litt ut, sier Rossing.
