Leser du nyheter, kan du få inntrykk av at mange mennesker lider en voldsom død. Men det gjør de aller færreste av oss. Nesten ingen dør lenger i flyulykker, litt flere blir drept av lynnedslag og enda litt flere dør av vepsestikk. Få omkommer om de prøver å hoppe i fallskjerm. Men noe du ikke bør gjøre om du vil berge livet, er å prøve deg på verdens høyeste fjell. (Bilder: Douglas S. Smith/Wikipedia, Griffinstorm/Wikipedia, CC BY-SA 4.0)
Leser du nyheter, kan du få inntrykk av at mange mennesker lider en voldsom død. Men det gjør de aller færreste av oss. Nesten ingen dør lenger i flyulykker, litt flere blir drept av lynnedslag og enda litt flere dør av vepsestikk. Få omkommer om de prøver å hoppe i fallskjerm. Men noe du ikke bør gjøre om du vil berge livet, er å prøve deg på verdens høyeste fjell. (Bilder: Douglas S. Smith/Wikipedia, Griffinstorm/Wikipedia, CC BY-SA 4.0)

Mount Everest er verdens farligste sted

Å bestige fjellet er 10 000 ganger farligere enn annen klatring, viser statistikk. Og nesten 40 000 ganger farligere enn om du reiser en tur med fly, bil eller tog.

Publisert

Det er farlig å leve. Du kommer helt sikkert til å dø av det.

Men om du er av det litt forsiktige slaget og ønsker å leve en god stund, kan det være greit å vite hvor farlig – eller ufarlig – mange vanlige gjøremål er.

At det er farlig å røyke vet de fleste.

Men hvor stor er dødsrisikoen om du prøver deg på dykking?

Og hvor farlig er det å kjøre motorsykkel? Eller å føde et barn?

Motorsykkel, flyreiser og maratonløp

Med utgangspunkt i flere ulike og muligens rimelig gode kilder som amerikanske helsemyndigheter, BBC og Wikipedia har en amerikansk privatperson forsøkt å lage en sammenstilling av risikoen for å oppleve plutselig død.

Hun har regnet ut det som kalles micromort – en milliondels (1:100 000 000) risiko for plutselig død. Begrepet micromort ble skapt av professor Ronald A. Howard ved Stanford-universitetet i USA. Han er ekspert på risiko.

Forsøker du å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest, er det nesten 40 000 milliondelers risiko for at du dør. Mount Everest-bestigning er livsfarlig!

Å kjøre en tur på motorsykkel har like høy dødsrisiko (10 micromort) som å hoppe ut i fallskjerm. Og nesten like livsfarlig (7 micromort) er det å løpe maraton.

Om du er på en vanlig reise og skal oppleve 1 milliondels dødsrisiko (1 micromort), så må du rulle av gårde nesten 10 000 kilometer med tog, reise 1600 km med fly, 370 km med bil eller gå 32 km til fots.

Ikke eksakte tall

Disse tallene er fra USA og dette er ikke eksakte tall basert på omfattende forskning. Mye er dessuten forskjellig i USA og Norge.

Risikoen for å dø når du føder et barn er 170 micromort i USA. I Norge er den bare 70, altså en god del lavere.

Risikoen for å bli drept av et skytevåpen er også klart større i USA enn i Norge.

Likevel kan tallene fra USA gi deg en indikasjon på hva som er livsfarlig. De forteller også hvor ekstremt lite farlig det er å gjøre mye av det vi faktisk driver med i hverdagen. For eksempel er det veldig trygt å reise – enten vi drar med tog, fly eller bil. Og bruker du i stedet føttene dine, får du på toppen av det hele god helsegevinst som kan bidra til at du lever lenger.

Setter du deg derimot på en motorsykkel…

(Figur: Titlemax)
(Figur: Titlemax)

Røyking og grønnsaker

En annen enhet som kan brukes for å fortelle oss hvor farlig noe er, kalles mikroliv. Ett mikroliv = en halvtime.

Et gjennomsnittsmenneske lever om lag en million halvtimer. Bak begrepet mikroliv står professor og statistiker David Spiegelhalter ved Universitetet i Cambridge.

Røyker du en pakke sigaretter om dagen, så mister du muligens 10 mikroliv.

Spiser du en liten hamburger (rødt kjøtt), så mister du 1 mikroliv. Altså en halvtime.

Det samme gjør du om spiser en porsjon pølser eller sitter og ser på TV i to timer.

Spiser du derimot «fem om dagen» med frukt og grønnsaker, så vinner du 4 mikroliv. Altså to timer. Fysisk aktivitet kan ha samme effekt.

Nok en gang: Dette er ikke eksakt kunnskap, så alle tallene må tas med en klype salt.

Kreft eller hjertesykdommer

Noe skal vi alle dø av.

Flertallet av oss dør i dag enten av kreft eller hjerte- og karsykdommer. Dette er noe vi helt sikkert vet.

I grafikken over ser du at litt flere (1 av 6) dør av hjerte-og karsykdommer, enn av kreft (1 av 7).

Men for få dager siden kunne Folkehelseinstituttet melde at det nå er blitt omvendt i Norge: I 2017 døde for aller første gang litt flere av kreft enn av hjerte- og karsykdommer.

Det skyldes ikke at kreft er blitt farligere for oss, men at stadig færre dør av hjerte-og karsykdommer. Siden mange av oss nå blir gamle, er det kreft veldig mange til slutt dør av. Flere dør også av demens, fordi så mange blir gamle.

Dødelighet i Norge i perioden 1998-2017, begge kjønn. Antall dødsfall per 100 000 innbyggere. (Figur: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet)
Dødelighet i Norge i perioden 1998-2017, begge kjønn. Antall dødsfall per 100 000 innbyggere. (Figur: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet)

Smertestillende, lynnedslag og flyulykker

USA opplever nå en epidemi av dødsfall knyttet til bruk av smertestillende midler. Så mange som 1 av 109 amerikanere dør av dette, nesten like stor andel som dør i bilulykker.

Til sammenligning dør 1 av 1086 amerikanere av drukning, 1 av 54 000 av vepsestikk, 1 av 114 000 av lynnedslag og 1 av 205 000 i flyulykker.

Risikoen for å bli drept av et lynnedslag er altså nesten dobbelt så høy som risikoen for å omkomme i en flyulykke.

Kilder:

«Crunching the Numbers on Mortality», visualcapitalist.com

«Kreft er nå hyppigste dødsårsak i Norge», Folkehelseinstituttet

«Hvor mange kvinner dør i svangerskap», SSB

Wikipedia