Brede kinnbein og milde øyne kan måles i valgresultater. Til venstre: den ekstra milde Ole Hækkerup (Socialdemokraterne). I midten: den bryske Hækkerup, og til høyre: den virkelige Hækkerup.
Kinnbein og øyne påvirker hvem vi stemmer på
Høyrevelgere foretrekker dype stemmer og en bred hake, mens venstresidevelgere foretrekker politikere med et mildere utseende.
Bred hake og et hardt blikk – eller milde øyne og et vennlig smil? Utseendet og stemmeleiet påvirker hvem vi stemmer på. Mens høyrevelgere foretrekker kandidater som ser bryske og dominerende ut, vil en venstresidesvelger heller ha et imøtekommende smil.
Det viser forskning fra Michael Bang Petersen og Lasse Laustsen fra institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Funnene er publisert i tidsskriftene Political Communication og Evolutionary Pschychology.
– Jo mer dominerende og brysk du ser ut, jo flere høyrestemmer får du på valgdagen. Mens du som politiker på venstresiden heller skal se vennlig ut. Politikernes utseende og fysiske fremtoning påvirker hvor mange stemmer de får på valgdagen, sier Michael Bang Petersen.
Forskernes forsøk med manipulerte bilder viser at politikerne endrer tiltrekningskraft hos de forskjellige velgergruppene.
– Med et dataprogram endret vi på ansiktstrekkene. Vi tok for eksempel et bilde av sosialdemokraten Ole Hækkerup og tilla ham et politisk utsagn. I den maskuline utgaven var de høyreorienterte velgerne mer tilbøyelige til å ta ham til seg, mens velgerne på venstresiden likte ham bedre i mild versjon, forteller Lasse Laustsen.
Det er særlig politikere folk ikke kjenner godt fra før som bedømmes på grunnlag av utseendet.
– Vi gjorde det samme med daværende justisminister Morten Bødskov, men da fant vi ikke den store forskjellen, sier Michael Bang Petersen.
Flere skjeggstubber og bredere smil
– Effekten er kanskje ikke så stor, men det vil gi utslag i valgresultater, sier Petersen.
De to forskerne mener preferansen for den harde eller den milde typen har sin årsak i de to velgertypenes verdenssyn.
– Det er dype psykologiske forskjeller mellom de to gruppene. Høyrevelgere mener verden er preget av konflikter. De vil ha en sterk, dominerende leder. Venstreorienterte velgere foretrekker ofte en leder som kan samarbeide og føre dialog, sier Lasse Laustsen.
Og man kan ikke bebreide velgerne, mener forskerne.
– Det har alltid vært viktig med gode ledere. Som leder får du status og makt, til gjengjeld må du gjøre noe for folket. Mennesker ser etter de fysiske signalene som sier noe om hvordan oppgaven kommer til å bli løst. Er det en leder som kan dominere eller en som kan skape fred og samarbeid. Den fysiske fremtoningen påvirker det valget, mener Laustsen.
Det lønner seg å dømme raskt
Ifølge Henrik Høgh-Olesen, professor i psykologi ved Aarhus Universitet, gir det god mening at vi bedømmer indre kvaliteter ut fra utseendet.
– Vi mennesker er sosiale og hierarkiske dyr, så vi legger merke til utseende og prøver å danne oss et bilde av styrke, status og humør. En person tar alltid stilling til sine omgivelser, sier Høgh-Olesen.
Det skjer på et brøkdels sekund som en reflekshandling.
– Det er fordeler og ulemper med dette. Det har vært lønnsomt å utvikle en intuitiv vurdering av et annet menneskes makt og status. Og denne forskningen bekrefter at dette særlig gjelder folk vi ikke kjenner. Det kan være bra eller dårlig, men det er slik det er, konstaterer Høgh-Olesen.
Førsteinntrykket er veldig viktig, men det kan endres senere.
– Førsteinntrykket kan bearbeides. Men her er mennesker forskjellige. Noen holder mer fast i førsteinntrykket, mens andre har lettere for å endre på oppfatningen, sier Høgh-Olesen.
– Det er et spørsmål om temperament. Noen mennesker er i bunn og grunn pessimister, ser begrensninger og trusler, mens andre er optimister og ser muligheter. Noen vil ha en sterk og dominerende leder, andre vil ha en leder som samarbeider, sier professoren.
Han vil imidlertid ikke si at høyreorienterte generelt er mer pessimistiske.
– Det overlater jeg til statsviterne.
– Slik er jeg
En ny plakat med et mer fast blikk og sammenbitte kjever frister imidlertid ikke sosialdemokraten Ole Hækkerup, selv om det kanskje kunne tiltrekke litt flere stemmer.
– Jeg tror det er viktig å være seg selv. Hvis noen prøver å gjøre seg om til noe annet enn de er, blir de til slutt gjennomskuet. Man bør se ut og være som man er, sier Hækkerup.
Etter et kikk på de manipulerte bildene velger han imidlertid den milde utgaven av seg selv, ikke den dominerende.
– Når jeg ser den bryske Ole, tenker jeg at jeg ikke vil ha en sånn fyr til å styre samfunnet, sier Hækkerup, som aksepterer forskernes konklusjoner.
– De har nok helt rett. Det er slik jeg er. Jeg er helt klart mer opptatt av å bygge broer enn å grave grøfter. Det er min tilnærming i politikken og i livet generelt. Jeg prøver å skape en forbindelser med alle mennesker, også de jeg er uenig med. Jeg synes at man bør møte mennesker der de er, sier politikeren.
Han vil ikke endre på utseendet for å trekke til seg flere stemmer.
– Tvert imot. Dette gjør meg bare enda mer opptatt av at jeg skal være trofast mot den jeg er. Og hvis velgerne har et annet temperament, må de stemme på en annen.
Referanser:
Lasse Laustsen, Michael Bang Petersen og Casey A. Kolfstad: Vote Choice, Ideology, and Social Dominance Orientation Influence Preferences for Lower Pitched Voices in Political Candidates. Evolutionary Pschychology, juli 2015. doi: 10.1177/1474704915600576.
Lasse Laustsen og Michael Bang Petersen: Winning Faces Vary by Ideology: How Nonverbal Source Cues Influence Election and Communication Success in Politics. Political Communication, august 2015. doi: 10.1080/10584609.2015.1050565. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
