Rundt 1990 skjedde det noe dramatisk med norsk kommunal boligpolitikk.

Den opphørte.

Fra å være aktive tilretteleggere av boligbygging for ungdom og andre grupper som behøvde tak over hodet, ble kommunene passive tilskuere til privat utbygging.

– Siden 1990 har vi i stor grad hatt en markedsstyrt boligproduksjon i Norge, konstaterer Jardar Sørvoll, historiker med boligpolitikk som spesialfelt.

Igjen kommunal boligbygging?

Nå ser Sørvoll og kollegene hans ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) noen tegn til en endring.

Først og fremst handler det om at – noen – kommuner nå forstår hva det kan komme til å innebære at hele 20 prosent av alle nordmenn om et par tiår vil være over 70 år. Så mange som 10 prosent av befolkningen vil bli personer over 80 år.

I en god del norske kommuner blir andelen eldre enda høyere.

Hos NOVA er det etablert et eget lite senter med forskere som nå spesialiserer seg på nettopp eldre og bolig. Senteret er et svar på behovet for mer kunnskap om denne utfordringen.

– Vi ser at noen kommuner igjen blir offensive i boligplanleggingen, sier Jardar Sørvoll.

– Det er likevel bare noen få kommuner. Mange kommuner har ikke engang vurdert å gjøre noe.

Da forskerne gransket de seks store kommunene Asker, Bodø, Hamar, Larvik, Rana og Tromsø, fant de ikke at en eneste av dem hadde planer om å bruke kommunale tomter til å få bygd boliger til eldre.

Universell utforming

Universell utforming er et viktig stikkord.

Er nye eller gamle boliger riktig bygd, så kan eldre bli boende hjemme lenger. Det vil de aller fleste eldre.

Det vil gjerne også kommunene, framfor alt fordi dette er så mye billigere enn de mellom 600 000 og 3 millioner kronene kommunen ellers må ut med for en sykehjemsplass i året.

Du har kanskje hørt om TEK 10?

Det er en forkortelse for Byggteknisk forskrift vedtatt i året 2010. Forskriften stiller blant mye annet krav til størrelse på bad og innganger i nye boliger. Den krever også heis i blokker og annet som kan bidra til å gjøre en bolig universelt utformet, og dermed tilpasset eldre og andre personer med funksjonsnedsettelser.

TEK 10 – som i år blir oppgradert til TEK 17 – sørger altså sakte men sikkert for at flere norske boliger blir bedre tilpasset den voksende eldrebefolkningen vår.

Kommunene mangler kompetanse

At det stilles krav til nye boliger er vel og bra. Dessverre er det likevel mange norske kommuner som rett og slett mangler kunnskap om de eldre innbyggerne sine og deres behov.

Skal for eksempel kommunen sette i gang og få bygd eldreboliger, må de både vite om kommunens eldre vil flytte dit og om de har økonomi til å kjøpe de nybygde boligene.

Jardar Sørvoll er også opptatt av at små kommuner med begrensede ressurser, ofte ikke har kompetansen som behøves for å samarbeide med private utbyggere. Slik kunnskap finnes i dag flere steder i det offentlige Norge. Men kommunen må være i stand til å bruke den.

Er eldre vanskeligstilte?

Er eldre i Norge i dag en vanskeligstilt gruppe?

Et blikk på formuesstatistikken forteller noe annet. Generelt sitter mange eldre godt i det. Ingen andre grupper i Norge har i dag så store verdier.

Er det da et offentlig ansvar å drive boligplanlegging for denne gruppen?

Her spriker oppfatningene mye, finner forskerne når de spør folk ute i kommune-Norge.

De som mener at de fleste eldre i dag har råd til å klare seg selv når de må ha et sted å bo, kan nok ha mye rett i det. Ganske mange eldre kan selge eneboligen sin og kjøpe seg en splitter ny og moderne leilighet nær sentrum i tettstedet eller byen.

– En god del eldre sitter på boligverdier som har vokst mye, forteller Hans Christian Sandlie, også han forsker ved HiOA.

Samtidig ser forskerne at det er stor variasjon i hvor mye de eldre eier og har av formue. Selv om mange har store formuer, finnes det fortsatt dem som har langt mindre.

Er boligene tilpasset eldre?

Et annet spørsmål er om boligene eldre eier og nå bor i, er tilpasset et liv i alderdommen.

Halvparten av de eldre forskerne har spurt i en ny undersøkelse, tror ikke det.

• Les mer i en artikkel fra forskning.no-medlemmet HiOA: Mange eldre bor i hus som ikke er tilpasset alderdommen

I boliger hvor det bor eldre er det et betydelig antall som oppgir at minst ett av husholdsmedlemmene har nedsatt funksjonsevne, uten at boligen er tilpasset dette. Blant dem som er over 80 år, svarer 17 prosent bekreftende om dette når forskerne spør.

Dårlig boligrådgivning

Selv om mange eldre har god råd eller eier boliger som er verdt mye penger, er det få eldre som bruker noe av pengene sine på å gjøre boligen bedre tilpasset en person med nedsatt funksjonsevne.

Hvorfor ikke?

Antakelig handler mye om mangel på initiativ. Ikke bare mangel på initiativ hos eldre, men også hos kommunene.

Norske kommuner er generelt dårlige til å drive boligrådgivning overfor eldre. Tilskuddsordninger finnes hos NAV og Husbanken. Men de brukes lite av de eldre, finner forskerne.

Delvis fordi kommunene som skal dele ut pengene, tror at de må være gjerrigere overfor eldre enn det de statlige organene faktisk krever av dem.

Kommunal passivitet

En annen årsak er kommunal passivitet. Mange kommuner tar rett og slett ikke på seg jobben med å informere de eldre om mulighetene de har på det lokale boligmarkedet.

Når du blir eldre, reduseres både handlekraften og gjennomføringsevnen hos mange. Nødvendige oppgaver blir ikke tatt tak i.

Skal eldre i Norge kunne bli boende så lenge hjemme som offentlig politikk nå legger opp til, mener forskerne hos Velferdsforskningsinstituttet NOVA at det offentlige må stille opp med mer praktisk boligrådgivning enn i dag.

Forslag: Se til Storbritannia

Ofte handler det om å få gjennomført noen ganske enkle tiltak i huset eller leiligheten, som gjør at den er bedre tilpasset et liv som gammel.

Her behøver mange eldre og deres pårørende kunnskap om hva som kan endres og hvem som kan ta på seg jobben. Slik kan eldre unngå å bli «flådd for penger», noe mange frykter. Eller de kan unngå å sette i gang med noe de rett og slett ikke har råd til.

– Storbritannia er godt eksempel på et land som har tatt eldres behov for rådgivning og praktisk hjelp på alvor i boligpolitikken sin, sier Jardar Sørvoll.

Handy Person Services er en reparasjons- og tilpasningstjeneste for eldre, som leveres av lokale boligforeninger.

Den britiske regjeringen subsidierte ordningen med over 600 millioner kroner over en femårsperiode. En evaluering konkluderte med at den har bidratt til at flere eldre kan bo hjemme, og at ordningen på tross av subsidieringen førte til at regjeringen faktisk sparte penger, på grunn av færre fallulykker i hjemmene og redusert behov for sykehjemsplasser.

Boligrådgivning for eldre

I Storbritannia har regjeringen også bevilget midler til en egen uavhengig boligrådgivningstjeneste for eldre kalt First Stop.

Tjenesten skal bidra til at eldre tar velinformerte valg om egen bolig. Den drives flere steder i England og har dermed kunnskap om lokale boligmarkeder.

Også i Sverige satser staten mye på at eldre skal kunne bo lenger i egen bolig.

Det statlige bostadsanpasningsbidraget er rettighetsfestet for personer med funksjonsnedsettelser. Gjennom denne ordningen betaler den svenske staten ut mange ganger så mye til tilpasning av boliger per innbygger sammenlignet med Norge. En stor andel av de 74 000 svenske husstandene som mottok dette bidraget i 2014 var eldre.

Både kommunene, NAV og Husbanken bør gjøre mer enn i dag for å nå fram til eldre med boligrådgivning, mener forskerne ved NOVA.

Eget forskningstidsskrift om eldre og bolig:

Spørsmål knyttet til eldre og bolig er nå så aktuelt i mange land at det finnes et eget internasjonalt forskningstidsskrift bare om dette: Journal of Housing For the Elderly.

Referanse:

Jardar Sørvoll, Hans Christian Sandlie, Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen: «Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring», NOVA Rapport, 11/2016