Samfunnsforskere mener at høy grad av tillit fungerer for samfunnet omtrent som smøreolje fungerer for en maskin.

Det skriver nettavisen forskning.se i en artikkel om hvordan tilliten skapes i det lokale demokratiet.

Barnehageplass skaper tillit

Arbeid som blir gjort gjennom frivillige organisasjoner er blitt trukket fram som et viktig uttrykk for samfunnstilliten i de nordiske landene. Men i en artikkel i tidsskriftet Political Behavior argumenterer forskerne Kim Mannemar Sønderskov og Peter Thisted Dinesen for i stedet å løfte fram tilliten vi har til lokale myndigheter.

Den lokale myndigheten flest mennesker kommer i kontakt med over lang tid, er skolen. Dermed kan gode offentlige skoler være avgjørende for tilliten i samfunnet.

En annen slik lokal institusjon er barnehagene. Det er for eksempel tillitsskapende om småbarnsforeldre opplever at barnehageplasser tildeles på en rettferdig måte.

Flest er redde for korrupsjon

Bo Rothstein, svensk professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oxford, står sammen med kolleger bak ny forskning som viser at nettopp skolen kanskje er det offentlige organet der de ansatte betyr aller mest for tilliten i samfunnet, ifølge forskning.se-artikkelen.

Men også andre lokale myndighetspersoner som folk flest sjeldnere er i kontakt med, er viktige. Dette kan være alt fra ansatte på bygningskontoret til kommunekassereren og skatteetaten.

Bo Rothstein publiserte nylig en debattartikkel i avisa Dagens Nyheter om hvordan den mellommenneskelige tilliten i samfunnet rammes, når folk nå ser hvordan flere i samfunnets politiske elite er innblandet i den aktuelle Panama-skandalen.

Professoren i statsvitenskap advarer om at korrupte politiske ledere kan få flere til å tvile på demokratiet som et overordnet politisk system.

Optimisme er også viktig

Jan Mewes, sosiologi-forsker ved Umeå universitet i Sverige, mener at under tilliten vi har til hverandre i de nordiske landene, ligger en følelse av optimisme og kontroll.

– Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er optimisme og hva som er tillit, sier Mewes til den svenske nettavisen.

En velferdsstats viktigste oppgave er å beskytte innbyggerne sine om noe går galt med dem, mener Mewes. Det kan handle om alt fra å bli skilt, til å bli langtidssykemeldt eller arbeidsløs.

Hvordan velferdsstaten opptrer overfor deg under slike hendelser, når optimismen får seg en alvorlig knekk, kan påvirke den tilliten du har til samfunnet, argumenterer han overfor forskning.se.

Referanser:

Kim Mannemar Sønderskov og Peter Thisted Dinesen: «Trusting the state, trusting each other?: The effect of institutional trust on social trust», Political Behavior, 2016. Sammendrag.

Steffen Mau, Jan Mewes and Nadine M. Schöneck: «What determines subjective socio-economic insecurity? Context and class in comparative perspective», Socio-Economic Review, 10/2012. Sammendrag