Gjennom hele 1990-tallet økte befolkningens skepsis samtidig med kunnskapen om bioteknologi i Norge. Nå er den negative trenden brutt. Nordmenn og europeere fortsetter å øke sin kunnskap, men er plutselig mye mer positive. Hva har skjedd?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selv om nordmenns kunnskap om naturvitenskapelige og tekniske aspekter ved bioteknologi fortsatt stiger, og er blant de høyeste i Europa, tror fremdeles 42 prosent av den norske befolkningen at vanlige tomater ikke inneholder gener, men at genetisk endrede tomater gjør det.
Hele 34 prosent tror at dyr som er endret genetisk alltid er større enn de vanlige dyrene. 24 prosent tror at menneskets gener kan bli forandret ved å spise frukt som er genetisk endret.
For sikkerhets skyld: Dette er misoppfatninger og myter alt sammen.
På tross av den generelle kunnskapsøkningen er det faktisk en større del av befolkningen som deler disse illusjonene om genmodifisert mat. Så kan vi da heller ikke bruke kunnskapsnivået til å forklare den store holdningsendringen som nå er skjedd.
Markant brudd
Et markant brudd har nemlig funnet sted i nordmenns holdninger til bioteknologi, viser en ny og omfattende undersøkelse. I dag er vi langt mer positive til denne teknologien enn vi har vært tidligere - 48 prosent er optimister på vegne av bioteknologi, selv om dette fortsetter å være en av teknologiformene vi er aller mest skeptiske til.
"Med eller uten gener, mon tro?"
Når vi sammenligner tallene for 2002 med tallene for 1999 er forskjellen stor:
I 1999 var 36 prosent pessimister mens 31 prosent var optimister i forhold til bioteknologi.
I 2002 var bare 27 prosent pessimister. Økningen i positive forventninger bryter en generelt nedadgående trend gjennom hele 1990-tallet.
- Det er litt for tidlig å fastslå om dette er en vedvarende trend, sier professor Torben Hviid Nielsen ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.
Den samme holdningsendringen finner sted også i de fleste andre europeiske land, men mindre markant. Den norske rapporten er utarbeidet av Hviid Nielsen sammen med Ørnulf Seippel og Trond Haug ved TIK, og er del av en større undersøkelse som også omfatter EU-landene, Sveits, USA, Canada og Japan, og ble offentliggjort samtidig med EUs rapport Europeans and Biotechnology in 2002. Eurobarometer 58.0.
Kvinner og eldre mest pessimistiske
Den norske optimismen til bioteknologi er fortsatt lavere enn EU-gjennomsnittet, men den markante vendingen har brakt Norge tettere opp mot EU. I 2002 lå Norge kun fem prosentpoeng under, mens vi lå 23 prosentpoeng under i 1999. Dette var nest lavest i Europa den gangen - med bare Hellas et hakk under.
Selv om holdningene har forandret seg markant i positiv retning, er bioteknologi fortsatt blant de nyere teknologiene som færrest europeere og nordmenn tror vil bedre folks hverdag. Kun atomenergi og nanoteknologi (som halvparten av befolkningen ikke har noen formening om) er det knyttet lavere forventninger til.
Menn og yngre mennesker er gjennomgående mer optimistiske, mens kvinner og eldre er mer pessimistiske til bioteknologi. Folk er mer positive til begrepet bioteknologi (57 prosent) enn til begrepet genteknologi (38 prosent).
Visste mest og var mest skeptiske
"Det er ikke først og fremst kunnskapen om bioteknologi som avgjør befolkningens holdninger."
Tilsvarende undersøkelser som ble gjort i 1993, 1996 og 1999 viste at nordmenn var blant dem som visste mest, men samtidig var mest skeptiske til bioteknologi. Kunnskapen om bioteknologi øker markant mest på de områdene hvor det har vært offentlig debatt.
Gjennom hele 1990-tallet var det slik at rundt en tredjedel av alle nordmenn mente bioteknologi ville forbedre våre liv. Nå deler altså nesten halvparten av befolkningen denne positive oppfatningen.
Annonse
Det snodige er at det ikke er kunnskapen som bestemmer hvilke holdninger nordmenn har til bioteknologi. Hviid Nielsen forteller at resultatene fra undersøkelsen bare viser en svak sammenheng mellom kunnskapsnivået og hvilke forventninger folk har til denne teknologien.
- Dårlig sammenheng
- Tidligere har vi gjort mye ut av kunnskap. Det er en utbredt oppfatning at fordi man ikke vet nok, så forventer man heller ikke nok. Man sier gjerne at “bare folk visste nok, ville de forvente mer”. Men alle tidligere undersøkelser viser en relativt dårlig sammenheng mellom viten og forventninger, sier Hviid Nielsen, og sammenligner dette med den pågående krigen i Irak:
- Folk krever ikke at man skal vite alt det militærtekniske for å ta et standpunkt for eller imot. Men når det gjelder bioteknologi og genteknologi kan man på den annen side kanskje si at det er enkelte ting man bør vite, fordi det florerer noen myter som er helt gale, sier han.
Medisin kontra matvarer
Et markant flertall av nordmenn er positive til bruk av bioteknologi i medisinsk sammenheng, men negative når det gjelder matvarer. Det er altså stor forskjell på holdningene til de forskjellige anvendelsesområdene for denne teknologien.
Optimismen er sterkt avhengig av mulig nytteområde. 58 prosent av den norske befolkningen sier seg enig i at det å benytte genetiske tester for å oppdage sykdom som vi kan ha arvet fra våre foreldre bør støttes, mens 22 prosent sier seg uenige i dette.
Når det gjelder forskning på å bruke moderne bioteknologi i produksjon av matvarer - for eksempel for å gi dem høyere proteininnhold, lengre holdbarhet eller bedre smak, mener bare 31 prosent at dette bør støttes, mens 59 prosent er imot.
"Folk er mer negative til bioteknologi innen matvareproduksjon, enn bioteknologi innen medisin."
- Vi kan se på dette som en avveining av nytte, risiko og moralsk effekt, sier Hviid Nielsen.
Samfunnsmessig nytte synes å være en nødvendig forutsetning for befolkningens støtte til bioteknologi. Dette kan være med på å forklare de forskjellige holdningene til medisinsk bioteknologi og bioteknologi for matvarer. Det forklarer derimot ikke den markante endringen av holdningene til bioteknologi sett under ett.
Ikke viten, tillit, politikk eller mediedekning
- Viten forklarer ganske lite av folks forventninger. Det vi ser er at det er flere som tar stilling når kunnskapen øker, sier Hviid Nielsen.
Annonse
Tillitt til forklarer heller ikke så mye. Både i Norge og i EU er tilliten til informasjon om moderne bioteknologi meget lav. Folk stoler mest på forbrukerorganisasjonene, men bare halvparten tror at disse forteller sannheten. Folk tror minst på de religiøse organisasjonene og de politiske partiene; under fem prosent stoler på at de forteller sannheten.
Velgernes forventninger til bioteknologi går på tvers av den tradisjonelle partipolitiske høyre/venstreaksen, og det er en relativt beskjeden forskjell i velgernes holdninger.
Avisdekningen kan heller ikke få ansvaret for holdningsendringen som har funnet sted. Norske aviser har hatt en betydelig dekning av bioteknologi, men det er et omvendt forhold mellom mengden avisdekning og folks holdninger: Jo mer mediedekning, jo lavere forventninger, og omvendt. I tillegg har mediedekningen vært ganske balansert.
Hvordan skal vi da forklare den store generelle holdningsendringen som har funnet sted?
Tid og skrekkscenarioer uten katastrofer
"Dårlig PR for ny teknologi."
Undersøkelsen som foreligger klarer faktisk ikke å forklare bruddet i nordmenns holdninger, men Hviid Nielsen har noen teorier.
- Man kan tenke seg at det er et spørsmål om tid. Befolkningen generelt er alltid langsommere enn eliten. Diffusjonsmodellen kan være en forklaring, det vil alltid være en forsinkelse, sier han.
- En annen forklaring kan være at man har laget skrekkscenarioer i ti år, og bioteknologi har enda ikke hatt noen episoder som ligner atomteknologiens Tsjernobyl. Vi har ikke sett noen stor katastrofe. Roper man ulv i for lang tid vil ikke folk tro på det til slutt, sier Hviid Nielsen.
Lovregulering og globalisering
En tredje forklaring kan være at det har vært en sterk politisk regulering av bioteknologi helt fra begynnelsen, nettopp på grunn av mye motstand.
- Kanskje har motstanden vært med på å lage et kontrollapparat som gjør at man føler seg tryggere. Dette er den teknologien som har vært best regulert fra begynnelsen. Atomteknologien under andre verdenskrig var militær og veldig hemmelig, og ikke kontrollert. Bioteknologi har vært ute i offentligheten fra første dag, sier Hviid Nielsen.
Medisinsk bioteknologi er ganske strengt og restriktivt regulert i Norge.
Annonse
- Nettopp fordi det er strengt regulert, så tillater man seg å ha forhåpninger. Industrien tror ofte at streng regulering er en hemsko, men det kan faktisk gi mer offentlig aksept. Det er en skjev polemikk når man sier at den strenge reguleringen gjør at innovasjonen ikke er kommet så langt, sier Hviid Nielsen.
En fjerde og mer lokal forklaring for Norge, er at vi er i ferd med å tilpasse oss EU, og blir trukket mer inn i globaliseringen.
- I bioteknologiens begynnelse var Norge annerledeslandet i forhold til EU. Norge har to lover fra 1993 og 1994 som er ganske forskjellige fra EUs generelle direktiver. Men landet har blitt trukket mer og mer over mot EU, både når det gjelder økonomi og lovgivning, og det er mulig at opinionen går den veien også, sier Hviid Nielsen.
Debatten om menneskekloner kan snu holdningene
"Debatten om kloning av mennesker kan føre til at holdningene blir mer negative igjen."
Han presiserer at alt dette er mulige forklaringer, og at undersøkelsen ikke klarer å gi noe entydig svar.
- Undersøkelsen viser at det er et skift, at en gammel trend er brutt. Om dette er en ny trend eller en tilfeldig konjunktur, vil tiden vise. Undersøkelsen ble gjort før alle historiene om menneskelige kloner dukket opp rundt juletider. Det er sannsynlig at dette vil ha en fremtidig negativ effekt på holdningene, sier Hviid Nielsen.
