Danmark har antakelig verdens høyeste skattenivå. Hele 46 prosent av bruttonasjonalproduktet kreves inn som skatter og avgifter fra danskene. I Norge utgjør skatter og avgifter bare 38 prosent av BNP, ifølge OECD.

Hvor mye skatt betaler vi i Norge?

Ifølge én måte å regne på betaler vi minst skatt i Norden. Vi har også lavere skatt- og avgiftsnivå enn både Frankrike, Italia og Belgia. I år har regjeringen senket skatten på inntekt enda mer.

17.5 2018 05:00

Ifølge OECD var Norges skattenivå i 2016 på 38 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). 

I Danmark var skattenivået til sammenligning på 46 prosent.

I Finland og Sverige var det på 44 prosent. Bare Island hadde et lavere skattenivå enn Norge, med 36 prosent. 

Skattenivå som Tyskland og Hellas

En rekke europeiske land har høyere skattenivå enn Norge. I Frankrike er det på 45 prosent av BNP, i Italia på 43 prosent og i Belgia på 44 prosent. 

Skattenivået i Norge var i 2016 omtrent som i Hellas, Slovenia, Nederland og Tyskland. 

Dette handler om nivået på både skatter og avgifter (som moms og bilavgifter) til sammen. Altså ikke bare den skatten du selv må betale av inntekten din. 

– Ikke høyt skattenivå

– Vi har ikke et så høyt skattenivå i Norge som enkelte liker å framstille det som, sier Vidar Christiansen, professor emeritus ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). 

Samtidig minner Christiansen om at Norge har et høyt BNP sammenlignet med andre land – på grunn av inntekter fra oljesektoren. 

Staten i Norge har altså større inntekter utenom skatteinntekter, enn hva staten har i andre land. I Norge kan vi glede oss over avkastningen av Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Staten får også noe direkte inntekter fra den løpende produksjonen i oljesektoren.

Dette bidrar til at skattenivået i forhold til BNP, blir noe lavere for Norges del. 

Statens bruk av oljepenger tilsvarer nå rundt 8 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er den samlede verdien av alt som produseres i landet vårt, både i private bedrifter og i det offentlige.

Norge har redusert skatten mest

I år 2011 var skattenivået i Norge på 42 prosent av BNP. I 2016 var det på 38 prosent.

Skattenivået er altså redusert med 4 prosentpoeng på få år.

Bare Irland har de siste årene redusert skattenivået i forhold til BNP mer enn Norge. Men det skyldes framfor alt at Irland ble sterkt rammet av finanskrisen og har klart å øke landets BNP veldig mye de siste årene.

I år senker regjeringen Solberg skatten på alminnelig inntekt ytterligere – fra 24 prosent i 2017 til 23 prosent i 2018.

I grafikken under kan du trykke på ulike land for å se skattenivået. Du kan også dra i spaken nederst for å se hvordan skattenivået har endret seg fra 1980 til 2013. Legg merke til forskjellen i skattenivå mellom utviklede og underutviklede land. Høyest skatt i verden har Danmark og Frankrike. Tallene her er i hovedsak samlet av organisasjonen ICTD og kan være litt forskjellige fra OECD sine tall. 

Høy skatt på forbruk i Norge

Skattenivået i Norge – altså skatter og avgifter til sammen – er ikke bare relativt lavt.

Skatten i Norge er også spesiell på andre måter. 

Politikerne våre har nemlig bestemt at vi skal ha høye indirekte skatter. Det vil si at du her i landet må betale mye i moms, mye i bilavgifter og høy avgift på blant annet alkohol. 

Vi betaler altså høy skatt på forbruk. Spesielt på forbruk som staten anser som skadelig på den ene eller andre måten. 

– Med 25 prosent moms ligger vi helt i verdenstoppen, sammen med de andre nordiske landene. Vi ligger også veldig høyt i særavgifter. Vi har klart høyere avgifter enn for eksempel svenskene på biler og alkohol, sier Vidar Christiansen.

Tilsvarende har vi i Norge altså relativt lave direkte skatter på inntekten og formuen din.

Tall fra EU viser at flere land nå er i ferd med å endre skatter og avgifter i retning av det samme som Norge. De reduserer den direkte skatten på inntekt – og øker den indirekte skatten på forbruk. Politikere og økonomer i andre land synes åpenbart at dette virker som en god ide.

Marginalskatt er blitt lik i mange land

Skatt er et internasjonalt fenomen. Det vil si at land følger godt med på hva andre land gjør. 

Slik er det for eksempel med marginalskatten. Det er skatten du betaler på den siste kronen du tjener. 

I Norge er den høyeste marginalskatten du nå kan betale rundt 47 prosent. På omtrent samme nivå har flere andre land lagt seg.

Noen tiår tilbake hadde de samme landene gjerne marginalskatter oppe i 70-80 prosent. Det er det slutt på.

– Jeg tror forklaringene er at mange land så at høye marginalskatter gjorde det ulønnsomt for høytlønnede å jobbe mer. De fikk ikke nok igjen for det, sier Halvor Mehlum, professor på Økonomisk institutt ved UiO.

– Med en marginalskatt på litt under 50 prosent opplever folk som tjener godt, at de sitter igjen med over halvparten av kronene de tjener på å jobbe en time mer. Det gjør det mulig for bedrifter å få folk til å jobbe ekstra.

Skatten de som tjener best må betale er dramatisk endret i løpet av hundre år. Det ser du godt i denne grafikken med tall for høyeste marginalskatt i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA. Fram til 1910 betalte rike nesten ikke skatt. Så økte skattleggingen dramatisk rundt 1920. Denne høye skattleggingen fortsatt fram til 1980. Så endret det seg brått. I et land som Storbritannia er høyeste marginalskatt nesten halvert fra før 1980 til i dag. Obs: Grafikken viser ikke hva personer med god inntekt har som skatteprosent på hele inntekten. Dette er skatten på den siste kronen de tjener. Gjennomsnittsskatten kan være vesentlig lavere, på grunn av diverse fradrag. 

Store forskjeller i skattleggingen

Internasjonalt har det hendt mye interessant med skatter og avgifter de siste hundre årene. 

Ett hovedtrekk er at skattenivået har økt mye. 

Et annet utviklingstrekk er at de aller fleste land har utvidet skattegrunnlaget. Det vil si at de krever inn skatt på flere måter enn bare gjennom skatt på inntekt og formue.

Moms er blitt en spesielt populær og innbringende skatt i mange land. 

Samtidig viser sammenlignende studier av skattlegging, at det er store forskjeller mellom land. 

Et viktig trekk er at utviklede land greier å kreve inn mye høyere skatter enn lite utviklede land – fra personer som i teorien skulle ha betalt like mye i skatt. Det viser oss at skatteinnkrevingen i utviklingsland ikke fungerer. 

Nå drives det derfor et internasjonalt arbeid for å bistå utviklingsland, spesielt i Afrika, med å få velfungerende skatteetater og skattesystemer. Her spiller forskning en viktig rolle. Dette kan du lese mer om hos The International Centre for Tax and Development (ICTD).

Rike land har i gjennomsnitt dobbelt så høye skattenivåer som fattige land. I denne grafikken ser du godt sammenhengen mellom rikdom (oppover-aksen) og skattenivå (bortover-aksen). Flere studier har også vist at når land blir rikere, blir de også bedre i stand til å hente inn skatten de skal ha.

En positiv og en negativt side

En viktig positiv side ved skatter og avgifter er at dette er den mest effektive måten å omfordele verdier i et samfunn – fra dem som har mye til dem som har lite.

Både Frankrike, Tyskland og Italia overfører – via skattesystemet – en større andel av landets totale inntekter fra dem som her mer til dem som har mindre, enn det Norge gjør. Dette viste tall fra OECD i 2008.

En mulig negativ side ved skattlegging er at den kan hindre folk og bedrifter i å investere pengene sine i slikt som fører til mer verdiskaping i samfunnet. Ett eksempel er alle pengene vi i Norge investerer i bolig og eiendom, fordi det er skattemessig fordelaktig. Mye penger som kunne har skapt økt produksjon og flere arbeidsplasser i bedrifter, blir «syltet ned» i boliger, hytter og annen eiendom.

Skatten økte fra 1910 til 1980

Henger du fortsatt med etter å ha lest så mye om skatt?

Da skal vi vise deg enda noen flere spennende grafikker om skatt.

Den første viser hvordan skattenivået var lavt (under 10 prosent) i alle de fire landene Sverige, Frankrike, Storbritannia og USA fram til rundt 1920. Det samme var den i Norge. Fram til rundt 1920 drev ikke staten med så veldig mye mer enn å opprette lov og orden. Se deretter hvordan skattleggingen økte ganske likt i alle landene fram til rundt 1950. Deretter ble skatten forskjellig. Du ser også hvordan Storbritannia måtte bruke mye skatt for å finansiere landets enorme utgifter til 1. og 2. verdenskrig. Siden 1980 har skattenivået ligget nokså stabilt i mange land. I dag er Frankrike og Sverige to av landene med aller høyest skattenivå i verden.

Staten gjør mye mer

Skattlegging har de siste hundre årene vært helt avgjørende når staten i en rekke land er blitt mye større. Det offentlige gjør mye mer.

Det vil si at staten tar et stort ansvar for blant annet helse, utdanning og samferdsel.

Men aller viktigst er at staten i et land som Norge, overfører store midler til personer med ulike behov. Dette skjer gjennom alderspensjon, fødselspenger, sykepenger og flere andre ordninger.

Siden 1980 har skattenivået i mange utviklede land ligget nokså stabilt. Her ser du skattenivået i åtte land. Legg merke til hvordan Norge helt siden 1990 har hatt et klart lavere skattenivå enn flere andre sammenlignbare land. Legg også merke til hvordan Tyrkia, et land som har vært i rask utvikling, nesten har doblet skattenivået. Dette er typisk for land som moderniseres. I et utviklingsland som Ghana er skatteinntektene klart lavere. Her sliter staten med å hente inn direkte skatter. Staten i land som Ghana er derfor svært avhengig av indirekte skatter, altså ulike avgifter på varer og på handel. (Alle grafikkene er laget av Our World in Data)

 

Kilder:

«Revenue Statistics 2017»,OECD, Dokumentet som PDF.

Esteban Ortiz-Ospina og Max Roser: «Taxation»,OurWorldInData.org , 2018. Nettartikkelen.

Eurostat: «Taxation in 2016: The tax-to-GDP ratio slightly up in both the EU and the euro area», desember 2017. 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse