Tid med begge foreldrene kan være viktig for barna. Men det er slett ikke sikkert at det er grunnen til at barn som bor med bare en forelder har dårligere psykisk helse enn dem som bytter på å bo hos begge.

Skilsmissebarn som bor hos begge foreldre trives bedre

Svenske barn som bytter på å bo hos sine skilte foreldre, har bedre psykisk helse enn barn som alltid bor hos én. Men det skyldes ikke nødvendigvis boformen.

3.1 2016 05:00

Hvordan trives barn med skilte foreldre? Har de det like bra om de flytter fram og tilbake mellom foreldrene som når de bor med én forelder?

Det ville svenske myndigheter vite mer om, og bestilte en forskningsoppsummering.

Forskerne gikk gjennom åtte representative undersøkelser der svenske skolebarn som er ti år eller eldre svarer på spørsmål.

Seks av studiene viser at barn som bor med én forelder, i gjennomsnitt har dårligere psykisk helse enn barn som bor omtrent like mye hos begge foreldrene. Foreldrene var ikke nødvendigvis gift før de gikk fra hverandre.

Andre grunner enn aleneansvar

Dette betyr ikke at det er usunt for barn å bo mesteparten av tida hos én forelder.

Undersøkelsene følger ikke barna over tid, og kan ikke si noe om bakenforliggende årsaker. Forskerne vet ikke hvordan barna hadde det før foreldrene gikk fra hverandre.

Barna kan ha psykiske plager av helt andre grunner enn bosituasjonen, som konflikter mellom foreldrene eller foreldrenes helse. Dette har ikke forskerne undersøkt.

For eksempel er det vanligere at én har hele omsorgen dersom en forelder har store problemer, som alvorlig psykisk sykdom eller rusmisbruk. Det kan i seg selv påvirke barnets psykiske helse.

God kontakt med foreldrene

Noen av studiene har derimot tatt høyde for forsørgernes økonomiske situasjon. Aleneforeldre har oftere dårlig økonomi, men selv med samme inntektsnivå har barnet det bedre i familier der foreldrene deler omsorgen nokså likt.

Dermed må det være noe annet enn trang økonomi som gjør livet vanskelig for barna. Her kan forskerne bare spekulere, men de tror blant annet at barnet har bedre sjanser til å få god kontakt med og støtte fra begge foreldrene om de bor vekselvis hos dem.

Når svenske barn bor med bare en forelder er det som oftest moren. En engasjert og delaktig far har betydning for barnas helse og utvikling, viser noen studier.

Best å bo sammen?

Best psykisk helse har barn med foreldre som fortsatt bor sammen. Det kan skyldes at en skilsmisse kan være en påkjenning for barna, men også ukjente faktorer som at foreldre som skiller seg har høyere risiko for psykiske problemer.

Men i flere av studiene var det ikke noen vesentlig forskjell mellom unge med foreldre som fortsatt var sammen og barn som flyttet mellom foreldrene, noe som kan tyde på at barna takler overgangen på en god måte.

For de yngste barna, særlig barn mellom 0 og 3 år, fant ikke forskerne studier av god nok kvalitet til å kunne konkludere.

Også norsk forskning spriker. En studie viser at ungdommer fra 13 år med skilte foreldre har flere symptomer på angst og depresjon. Mens andre forskere fikk andre resultater noen år seinere. Riktignok skilte disse foreldrene seg da barna var eldre. Ungdommer som opplever skilsmisse etter at de har fylt 15 år klarer seg bra.

Mindre vanlig i Norge

Det er blitt vanligere at barna bor hos begge foreldre etter at foreldrene har gått fra hverandre. I Sverige har antallet slike familier økt de siste 20 årene, skriver de svenske forskerne.

I dag bor mellom hvert tredje og fjerde barn med skilte foreldre hos begge. Det er vanligst når barna er mellom seks og ni år. I Danmark gjelder det hvert femte barn.

Også i Norge deler stadig flere foreldre omsorgen omtrent likt, men det er færre enn i nabolandene. Omtrent hvert tiende norske skilsmissebarn bor slik.

 

Referanse:

Emma Fransson mfl:  Barn i växelvis boende – en forskningsöversikt, Centre for health equity studies rapport 17. desember 2015.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse