Selv om det kan være trengsel på T-banen i Oslo, er det ofte være verre på lokaltogene. (Foto: Kyrre Lien, NTB Scanpix)
Bedre plass på T-banen med god informasjon
Ofte er det plass til alle. Derfor kan mer informasjon kan gi mindre trengsel på T-banen.
Er du en av de som resonnerer deg frem til hvilken togvogn som vil være minst full, mens du venter på perrongen?
Det gjorde nok også studenten Yizhou Zhang ved Kungliga Tekniska högskolan i Sverige. Han brukte eksamensprosjektet sitt til å utvikle et informasjonssystem som opplyser om hvilke vogner som har best plass, slik at passasjerene kan velge de minst fulle vognene og spre seg utover perrongen mens de venter.
Flest på midten
Etter a ha utviklet systemet kartla Zhang hvordan denne informasjonen endret adferden til de reisende. Han så at flere fikk sitteplass, og at færre ble stående som sild i tønne i de midterste vognene.
– Undersøkelsene jeg har gjort viser at 25 prosent av passasjerene endrer adferd etter å ha sett og hørt informasjon om hvordan trengselen er på kommende tog, sier Yizhou Zhang i en pressemelding.
På T-banestasjonen hvor studien ble gjennomført, Tekniska högskolan i Stockholm, økte antallet passasjerer i bakerste vogn med 8 prosent når informasjonssystemet ble brukt. Antallet passasjerer i den første og midterste vognen gikk ned med 4 prosent.
De nye T-banevognene i Stockholm har sensorer som forteller hvor mye vekt som er i vognen. På perrongen kunne passasjerene se denne informasjonen på en skjerm, og beskjeder ble også gitt over høyttaleranlegget.
– Studien viser også at 97 prosent av passasjerene forstod informasjonen som ble gitt om trengselen i det kommende toget, og at 83 prosent syntes det var svært nyttig informasjon, sier Yizhou Zhang.
Han mener bedre informasjon vil gjøre passasjerene mer fornøyde og mer positive til å reise kollektivt. Dessuten tror han systemet kan ha samfunnsøkonomiske gevinster, fordi flere kan bruke reisetiden til å arbeide.
Andre tiltak i Oslo
Også i Oslo er de midterste vognene ofte de fulleste, forteller Cato Asperud som er kommunikasjonssjef i Sporveien Oslo. Men i 2006 fikk T-banen i Oslo sammenhengende vogner, som lar passasjerene spre seg til vognene med mest ledig plass.
– T-banevognene MX 3000 har gjennomgang i halve toglengden. Når disse ble innført i 2006 så vi en kraftig forbedring av fordelingen av passasjerer sammenlignet med de gamle togene med enkeltvogner uten gjennomgang, sier Asperud.
Han legger til at Sporveien i Oslo derfor ikke kommer til å iverksette tiltak av typen som ble testet i Stockholm.
– For Oslo kan det være vel så viktig at vi informerer om hvilke avganger som har ledig plass fremfor hvor i toget det er ledig plass. I rushtiden vil det alltid være mange stående, men reisende som ønsker sitteplass kan få dette ved å unngå de mest belagte avgangene, sier Asperud.
Må ta grep
T-banen i Oslo har god plass sammenlignet med de fleste andre undergrunnsbaner i verden, ifølge Asperud. Likevel må Sporveien iverksette tiltak for å håndtere en stor økning i passasjertallet i tiden fremover.
I Oslo kjører en del korte tog, for eksempel de som kjører på den snirklete Holmenkollbanen. Et viktig grep for å unngå trengsel har vært å passe på at disse korte togene kjører like bak lengre tog med større kapasitet, når de kjører gjennom sentrum.
– Ruteendringen som ble gjort i 2012 ga en kraftig forbedring på dette området, og reduserte belastningen på de korte togene betydelig, sier Asperud.
Selv om det kan fortsatt kan være trengsel på T-banen i Oslo, kan det ofte være verre på lokaltogene. Kommunikasjonssjef i NSB Åge-Christoffer Lundeby skriver i en e-post at Jernbaneverket har delt plattformene på større stasjoner opp i forskjellige felt.
– De har også montert monitorer som viser hvordan toget kommer inn til plattform. Dette gjør at kundene vet hvordan toget blir satt opp på plattformen og kan posisjonere seg deretter. Om det er planlagt ytterligere tiltak må Jernbaneverket svare på, skriver Lundeby.
Statistikk fra Storstockholms Lokaltrafik viser 20 prosent av setene på den røde linjen er tomme mellom klokken halv fem og halv seks, altså midt i rushtrafikken. Det har ikke blitt gjennomført en lignende kartlegging i Oslo, men forskere ved Transportøkonomisk institutt jobber nå med et prosjekt som skal se på hvor godt kapasiteten til kollektivtransporten blir i Oslo blir utnyttet i rushtiden.
Referanse:
Yizhou Zhang, Real Time Crowding Information (RTCI) Provisions: Impacts and Proposed Technical Solution, KTH, mai 2015