Nikotinavhengige rotter ble mer risikovillige enn andre rotter lenge etter at de var blitt avvent. Endringer i hjernens belønningssystem kan forklare hvorfor det er så vanskelig å slutte å røyke, ifølge forskerne.  (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)
Nikotinavhengige rotter ble mer risikovillige enn andre rotter lenge etter at de var blitt avvent. Endringer i hjernens belønningssystem kan forklare hvorfor det er så vanskelig å slutte å røyke, ifølge forskerne. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)

Hjernen tviholder på minnet om nikotin

Nikotinavhengighet varer lenger enn antatt. Hjernens belønningssystem er endret selv mange måneder etter avvenning, viser svensk forskning på rotter. Og verst er det for de yngste rottene.

Publisert

Tre av fem røykere som har hatt hjerteinfarkt, fortsetter å røyke, viser en norsk studie som Aftenposten nylig omtalte. Selv etter et potensielt dødelig infarkt klarer et fåtall å legge den farlige vanen på hyllen.

Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke? Det kan kanskje svenske studier gi noen svar på.

De svenske forskerne har undersøkt hjernen på nikotinavhengige rotter. Funnene tyder på at nikotin endrer hjernens belønningssenter kronisk. Og jo yngre rottene var da de ble gjort til nikotinslaver av forskerne, desto større ble endringene i hjernen. 

Tok mer risiko

Den første tiden etter at forskerne hadde sluttet å gi rottene nikotin, forløp som forventet. Men etter tre måneders avvenning skjedde noe besynderlig.

Rottene som ikke har fått nikotin på tre måneder, ble plutselig mer impulsive.

– Nikotindyrene bruker mer tid på de mer skremmende, opplyste overflatene som byttedyr normalt skyr, enn rottene som bare fikk saltvannsinjeksjoner, forteller forskeren Julia Morud Lekholm.  

Belønningssystemet endres

Samtidig kunne forskerne se forandringer i signaliseringen i hjernens belønningssystem, viser studien ved Sahlgrenska akademin.

– Dette tyder på at nikotin skaper veldig langvarige forandringer som vi ikke har vært klar over før, sier Julia Morud Lekholm til forskning.se.

Stoffet fører tydeligvis til en kaskade av effekter som bare blir verre med tiden. Hun har tatt doktorgraden i avhengighetsmedisin ved Institutt for nevrovitenskap og fysiologi.

Blir verre etter hvert

Totalt testet forskerne 109 rotter, hvor halvparten fikk nikotin og den andre halvparten fikk saltoppløsning.

Forandringene i hjernen gjaldt områder som normalt bremser signaler i hjernen.

Etter ytterligere fire måneder hadde GABA-systemet, som det kalles, blitt så kraftig påvirket at det hadde slått helt om. I stedet for å dempe, så økte det signalene mellom nervecellene.

Dette kan gi dårligere impulskontroll.

Forskerne tror dette gir stor risiko for tilbakefall til å begynne å røyke igjen, om det er slik hos mennesker også.

Kan påvirke bruk av andre rusmidler

Forskerne mener vi til en viss grad kan overføre tendensen til risikoatferd til mennesker.

– Dårlig impulskontroll gir høyere risiko for å havne i mange farlige situasjoner, og det kan også ha en effekt på andre former for rusmiddelbruk senere i livet, sier Lekholm.

Hun mener at forandringen i hjernen forklarer litt om hvor vanskelig det er for mange å slutte å røyke eller snuse. Det kan forklare hvorfor mange ikke klarer å stå imot suget, selv etter lang tid.

– Det er en livslang kamp, det forstår vi når vi ser at dyrene fortsatt har veldig kraftige forandringer i hjernens belønningssystem, selv etter så langt opphold fra nikotin, sier Julia Morud Lekholm til forskning.se.

Andelen røykere har gått kraftig ned

Her til lands viser nye tall at stadig flere klarer å slutte å røyke. Andelen som røyker til daglig er halvert de siste ti årene, fra 24 prosent til 13 prosent

– Trøsten er også at at inntaksmetodene for nikotin i økende grad skjer fra mindre farlige alternativer som snus og e-sigaretter, uttalte forskningsleder Karl Erik Lund ved avdeling for rusmiddelbruk ved Folkehelseinstituttet til forskning.no tidligere i år.

Nervekretsene ganske like

Det er selvfølgelig store forskjeller på rotter og mennesker, men når det gjelder denne typen nervekretser i hjernens belønningssystem er vi ganske like, ifølge Lekholm.

Tiden det tar før hjerneforandringene skjer, kan riktignok være annerledes fra rotter til mennesker.

Forskerne gjentok forsøket to ganger til, over en treukers periode. De ville forsikre seg om at det uventede resultatet ikke var en engangs hendelse.

Utfallet ble det samme hver gang.

Studien inngår i Lekholms doktoravhandling, som hun forsvarte ved Universitetet i Gøteborg i forrige uke.

Referanse:

J.M Lekholm: Nicotine sensitization and the effects of extended withdrawal – behavioral, neurochemical and electrophysiological studies in the rat

J. Morud mf: Nicotine produces chronic behavioral sensitization with changes in accumbal neurotransmission and increased sensitivity to re-exposure. Sammendrag. Addiction Biology 8. januar 2015.  doi: 10.1111/adb.12219. 

L. Adermark L, Morud J mf: Age-contingent influence over accumbal neurotransmission and the locomotor stimulatory response to acute and repeated administration of nicotine in Wistar rats. Sammendrag. Neuropharmacology 14. juni 2015. doi: 10.1016/j.neuropharm.2015.06.001.