Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hunnbjørn med unger. Den største trusselen mot bjørnungene det første leveåret er faren for at de blir angrepet og drept av hannbjørn. (Foto: Ilpo Kojala)
Midt inne i svenske skoger kommer bjørneforskere til et åsted for et dramatisk oppgjør. Døde bjørnunger og tegn på en hard slåsskamp viser at en hannbjørn har angrepet en hunnbjørn med unger.
- Det er ikke det vakreste man kan se. Noen av studentene og andre interesserte som er frivillige deltagere i forskningsarbeidet synes at det er et trist syn. Samtidig er vi fornøyd med å få data, sier biologen Sam Steyaert til forskning.no.
Han har tatt doktorgrad med en avhandling om det forskerne kaller infanticid, eller barnedrap, hos brunbjørn. Prosjektet var et samarbeid mellom Institute of Wildlife Biology and Game Managment ved University of Natural Resources and Life Sciences i Wien i Østerrike, Universitetet for miljø og biovitenskap og Høgskolen i Telemark.
Studien inngår i Det skandinaviske bjørneprosjektet, der forskere fra en rekke land er med.
Delvis oppspist
Ute i skogen finner forskerne kadaver av bjørnunger. Noen ganger kan de være delvis spist. Det kan være tydelige tegn på at hunnbjørnen, som også kalles binne, har forsvart ungene kraftig.
- Vi kan se at trær har vært brukket og finne kloremerker på stammen. Det er veldig vanlig å finne pelsdotter, sier Steyaert.
Forskerne samler inn alle spor som finnes på stedet, nesten på samme måte som kriminalteknikere i TV-serier som C.S.I.
Når det finnes biologiske spor, brukes DNA-analyser til å fastslå identiteten til bjørnene.
Ulike utfall
Noen ganger kommer binna seg unna med ungene. I andre tilfeller blir hele eller deler av kullet drept. I to tilfeller har forskerne observert at også binna, som er mindre enn hannbjørnen og derfor kan være underlegen i en slåsskamp, har blitt drept.
Forskerne finner åstedene takket være at mange av bjørnene i de svenske områdene Gävleborg og Dalarne følges med GPS-sendere. Bjørnene har senderne festet til en krage rundt halsen.
Bevegelsene til de radiomerkede bjørnene kan følges i detalj.
[gallery:1]
Når en hunnbjørn med unger har oppført seg på en uvanlig måte, eller en hannbjørn og en hunnbjørn med unger har vært på samme posisjon, kan det være en indikasjon på at noe dramatisk har skjedd. Ved hjelp av hund spores åstedet opp.
Årsaken til hannbjørnens aggresjon er omdiskutert. Forskere i Det skandinaviske bjørneprosjektet mener at hannbjørnen gjør dette for å kunne pare seg med hunnbjørnen.
Stadig leveres nye delstudier som utdyper kunnskapen og gir et helhetlig bilde.
Annonse
Hinder for paring
Binna får unger i januar eller februar. Deretter følger ungene mora i ett til to år. Binna parer seg ikke på nytt så lenge den ammer.
Den kan imidlertid bli brunstig på nytt i løpet av bare noen få dager om ungene forsvinner. Ved å ta livet av ungene fjerner dermed hannbjørnen en hindring for å gjøre hunnen drektig.
Angrep på binner med ungekull er ikke uvanlig i bjørneområdene i Gävleborg og Dalarna. Over en periode på tre år er det registrert 13 tilfeller av at hannbjørn har angrepet binne med unger og at hele eller deler av ungekullet er drept.
- Nesten halvparten av alle hunnbjørnene som er GPS-merket har vært utsatt for slike angrep eller forsøk på angrep i løpet av den tida de har vært fulgt, sier Steyaert.
Det er mye man ikke vet om fenomenet. Steyaert understreker at det på tross av moderne teknologi er et vanskelig felt å forske på. Av og til svikter teknologien. Kragen med GPS-sender kan rett og slett falle av. Bjørnene beveger seg over store områder og ofte i vanskelig terreng.
Skyr hannbjørn
For binna har tap av ungekullet store omkostninger. Den har investert mye ressurser i ungene, og forsvarer dem derfor iherdig.
Sam Steyaert. (Foto: Det skandinaviske bjørneprosjektet)
En strategi binnene kan bruke for å unngå angrep er å trekke seg unna områder med hannbjørn. En tidligere studie fra bjørneprosjektet viser med GPS-data at binner med unger bruker andre deler av terrenget enn hannbjørn og enslige hunner under den kritiske paringssesongen.
På høsten, når brunsten er over, bruker alle bjørnene igjen de samme områdene.
En ny studie Steyaert og kollegaene hans nå har publisert i tidsskriftet Biology Letters tyder på at binnenes strategi med å bruke andre områder under brunstperioden har en kostnad. Disse områdene gir mindre mat.
Annonse
Får mindre mat
På denne tida av året spiser bjørnen mye gress og urter. Bjørnebæsj fra hanner, binner med unger og binner uten unger ble sammenlignet. Det var lavere innhold av protein og mer innhold i fiber i avføringen til binner med unger sammenlignet med hanner og enslige binner, noe som tyder på dårligere kvalitet på maten.
Da paringssesongen var over et stykke ut på sommeren, og ungene dermed ute av fare for aggressive hanner, økte proteininnholdet i avføringen til binnene med unger.
Dette tolker forskerne som at de oppsøker områder med dårlig næringstilgang i de delene av året da de er utsatt, og så kompenserer ved å spise bedre på høsten.
Studien er basert på observasjoner fra kun én sesong og et begrenset antall dyr.
Trekker unna
Samme type effekter er imidlertid registrert i forholdet mellom rovdyr og byttedyr. Når byttedyr vet at det er fare for rovdyr i området trekker de til områder med mindre ideell tilgang på mat for å beskytte seg.
I den mest kritiske perioden fra midten av mai til midten av juli trekker hunnbjørn med unger ofte til områder der de er mindre utsatt for å treffe hannbjørn, viser ny studie. (Foto: Ilpo Kojala)
Det er også observert at binner med unger går nærmere hus og hytter på våren og sommeren.
- Vi tror at de bruker disse områdene som et skjold, sier Steyaert.
Bjørnene gjemmer seg godt i terrenget. I flere tilfeller har forskerne observert bjørn med unger mindre enn 1200 meter fra bebyggelse uten at folk i området har oppdaget dem.
Annonse
Tallrik i Sverige
I Norge er det mange færre bjørn enn i Sverige – om lag 160 i Norge mot mer enn 3000 i Sverige. Tettheten av bjørn i skogen er mye høyere i Sverige enn i Norge.
Det er likevel samme bestanden, og man antar bjørnene oppfører seg ganske likt på begge sider av landegrensa.
Det er mye forskerne ikke vet med sikkerhet når det gjelder hannbjørnens drap på bjørnunger. Det ser ut til at den ikke dreper unger som den selv er far til. Hvordan hannbjørnen kan skille mellom egne og andre unger er blant de uløste spørsmålene.
Fremmede hanner som kommer til et nytt område er neppe faren til unger de kommer over, og det er ofte disse som er mest aggressive. Det kan også være at hannen kan kjenne igjen egne unger ved hjelp av luktesansen.
