Bakgrunn: Asosial snikjeger med trugepoter

Gaupa er en effektiv smygjeger med store poter, lange øredusker og kraftig kinnskjegg. Den majestetiske katten er sky og hemmelighetsfull, liker seg best for seg sjøl, og er er det eneste ville kattedyret i Skandinavia.

Published

Gaupa er lett å kjenne igjen på de lange duskene på ørene, den korte halen med svart tupp, og de lange bakbeina.

En voksen gaupe kan bli mellom 90 og 120 cm lang, og hannene kan veie 18-26 kilo, mens hunnene kan veie 13-18 kilo.

Gaupa er tilpasset livet på nordlige breddegrader hvor snøen ligger store deler av året. Vinterpelsen er tykk, mens sommerpelsen er tynn og glatt.

Gaupa er rødbrun om sommeren, og hvitgrå om vinteren, noe som sørger for god kamuflasje. Den er sky av seg, og ofte aktiv om natta.

Poter som truger

Buken er hvit, og kroppen er dekket med mer eller mindre tydelige sorte flekker. Gaupa har svært store poter i forhold til resten av kroppen, og de fungerer som truger. De lange beina, potene, og den lette vekta gjør at gaupa kan bevege seg lett på snøen.

Gaupa skyter rygg, murrer og freser, og legger ørene bakover når den føler seg truet, men flykter heller enn å gå til angrep. Den angriper ikke mennesker med mindre det er en mor med unger som føler seg truet. Gaupa maler som huskatten.

Lynrask smygjeger

Gaupas skarpeste sans er hørselen, men synet er også godt. Når den oppdager byttedyret, smyger den seg ubemerket innpå. Den dreper store dyr med strupebitt, mens mindre dyr bites over nakken.

Gaupa er lynrask. Den får ned byttet etter 20 meter i to av tre vellykkede jaktforsøk. Om vinteren er rundt 60 prosent av jaktforsøkene på rådyr vellykkede, og en tredjedel av harene og småviltet den prøver seg på faller i gaupas gap.

Dermed er gaupa den mest effektive jegeren av de fire store rovdyrene her i landet.

Utnytter hele byttet

Gaupa lever først og fremst av bytte den selv har drept, og kjøttet den spiser er nesten alltid ferskt. Den kan oppholde seg fra én til ti dager ved et slikt bytte.

Får den ligge uforstyrret, kan den utnytte hele dyret. Kun skinn, hodet og nedre deler av beina blir liggende igjen etter måltidet. Gaupa drar ofte byttet i skjul, og dekker over med snø eller vegetasjon.

Andre dager kan gaupa vandre to - tre mil i løpet av et døgn, og den beveger seg til tider langt utenfor sitt eget revir.

Rådyr og rein

Den eurasiske gaupa spiser for det meste hjortedyr. De tre andre gaupeartene spiser i all hovedsak hare og kaniner. De viktigste byttedyrene i Norge er rådyr og tamrein.

Den største konflikten rundt gaupa er knytta til at den kan ta sau og tamrein. Norske bønder får årlig erstatning for rundt 9 000 sau som skal være tatt av gaupe. Den kan også ta fugler, mus og lignende.

Gaupa kan jakte i områder over tregrensa, men oppholder seg for det aller meste i skogen. Den er avhengig av noe å gjemme seg bak for å kunne snike seg innpå byttedyret. Om dagen hviler gaupa ofte i et dagleie, som gjerne ligger i svært bratt terreng med tett vegetasjon.

Ensom og nattaktiv

"Gaupa er lett å kjenne igjen på den korte halen med svart tupp."
"Gaupa er lett å kjenne igjen på den korte halen med svart tupp."

Om natta beveger den seg i nesten alle typer habitat (tilholdssted for en dyreart), og gaupa kan komme svært nær hus der rådyr samles rundt foringsplasser om vinteren. Gaupa bruker store leveområder; opp til 1 000 kvadratkilometer.

De passer på revirene sine, og leveområdene til individer med samme kjønn overlapper sjelden. Derfor finnes gaupa i svært lave tettheter.

Voksne gauper går stort sett for seg selv, bortsett fra i parringstida i mars. Etter dette viser hannene og hunnene lite interesse for hverandre.

Hjelpeløse gaupeunger

Gaupa er drektig i rundt 70 dager, og føder mellom én og fire unger i månedsskifte mai/juni. De første to månedene etter fødselen er gaupeungene gjemt i et fødeleie i en steinrøys eller under vegetasjon.

De fødes med øynene igjen, og er fullstendig hjelpeløse uten gaupemor. Hun tar jaktturer opp til 15 kilometer fra hiet, og kan i ekstreme tilfeller være borte fra ungene i mer enn 24 timer.

Hannene hjelper ikke til med å ta seg av de små gaupeungene.

Lærer smygjakt av gaupemor

Når ungene har blitt to måneder gamle begynner de å følge mora rundt i reviret, og de er lenge avhengige av henne. De lever av morsmelk fram til desember, men spiser gjerne fast føde fra de er et par måneder gamle.

Ungene trenger lang tid sammen med mora for å lære smygjakt. Først når de er åtte - ni måneder gamle behersker ungene teknikken. Hunngaupa og ungene er sammen nesten helt til neste kull kommer.

En eurasisk gaupe kan bli opp til 17 år gammel.

Vandrer langt

Ungene skilles fra mor i løpet av seinvinteren, fra februar til mai. De fleste gaupene sprer seg så bort fra fødeområdet, og kan vandre opp til 400 kilometer før de etablerer sitt eget revir.

Den viktigste dødsårsaken for gaupa er kvotejakt. Deretter kommer illegal jakt, biler og skabb. Gaupa har relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med 10-20 prosent i året.

Nesten utryddet

Gaupe fantes i de fleste skog- og fjellstrøkene i Europa fram til 1800-tallet. Økt jakt, intens skogdrift og utryddelse av byttedyrarter gjorde at den etter hvert forsvant fra store områder.

Fra 1845 ble det innført statlig skuddpremie på rovdyr i Norge. Utover 1800-tallet ble det så skutt gjennomsnittlig over 120 gauper i året, og bestanden gikk tilbake til den nesten var utryddet i Norge rundt 1930.

Rundt 1960 fantes gaupa igjen bare på den skandinaviske halvøya og i Øst-Europa, men siden 1970-tallet har den igjen økt i tetthet og utbredelse i Europa.

Kvotejakt

"De sorte øreduskene er også et kjennetegn på gaupa."
"De sorte øreduskene er også et kjennetegn på gaupa."

Antallet gauper holdt seg svært lavt i Norge inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980. Jakta på gaupa kom inn under grunneiernes kontroll, og det ble innført fredning i yngletida. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakt ble innført i 1994.

I Sør- og Vest-Norge og i deler av Nord-Norge kan man jakte på gaupe uten kvotebegrensning, mens det er kvotejakt i Øst-Norge der hovedtyngden av bestanden forekommer.

Kvoter fastsettes av fylkesmennene i de enkelte fylkene, bortsett fra i Hedmark og Nord-Trøndelag, der det er en forsøksordning med gaupenemnder.

Det blir skutt rundt 100 gauper i året. I den norske rødlista fra 1998 klassifiseres gaupe i kategorien “bør overvåkes”.

Norsk institutt for naturforskning anslo at det var mellom 300 og 350 gauper i Norge før årets jakt dro i gang. Kvoten for i år er på 85 dyr, så antallet norske gauper kryper nedover mot 200.

Fire gaupearter

Det finnes fire ulike gaupearter i slekta Lynx: den eurasiske gaupa (Lynx lynx), kanadagaupe (Lynx canadensis), rødgaupe (Lynx rufus) og pantergaupe (Lynx pardina).

Pantergaupa er den mest utrydningstruede av alle kattearter; det finnes bare drøyt 150 individer i to små bestander i det sørlige Spania.

Den eurasiske gaupa finnes i skogene i Vest-Europa, Skandinavia, Russland, Tsjekkia, Slovakia, Romaina, Mongolia, Kina, Mandsjuria, Iran og Irak - i det brede skogbeltet fra Uralfjellene til Stillehavet .

Dette er den største av gaupene. Den er omtrent dobbelt så stor som kanadagaupa. Det er gjort forsøk på å introdusere den på nytt i land som Frankrike, Sveits og Italia.

Lenker:

NINA: Fakta om gaupe
Direktoratet for naturforvaltning: Gaupas biologi
Forskning: Gaupe og rådyrprosjektet i Norge
ROSA: Rovvilt og samfunn
IUCN Cat Specialist Group: Eurasian lynx