Truer jakta ulvebestanden?

Norske myndigheter hevder ulvejakta som pågår i Hedmark ikke setter bestandens overlevelse i fare. Stemmer det?

Publisert

Dersom man ser fellingstillatelsen på fem ulver i forhold til den norske ulvebestanden på rundt 20 dyr, er det rimelig klart at det er snakk om et kraftig innhogg i bestanden.

De norske myndighetene baserer imidlertid sin argumentasjon på at Norge og Sverige har en felles ulvebestand. Svenskene har mange flere ulv enn oss, og til sammen er den skandinaviske ulvebestanden på litt over 100 dyr.

Påstanden om at den pågående jakta ikke truer bestandens overlevelse møter likevel kraftig kritikk fra forskningsmiljøene fordi den mangler et faglig grunnlag.

Ingen sårbarhetsanalyse

- Norske myndigheter har ikke innhentet noen synspunkter fra forskermiljøet før jakten, og de har ikke gjort noen sårbarhetsanalyse selv, som det ville være rimelig å gjøre. Da kan man ikke med autoritet påstå at jakten ikke vil medføre fare for bestanden.

- Det er en forhåpning, og ikke en faglig begrunnet påstand, sier viltbiolog Olof Liberg ved Grimsö forskningsstation, koordinator for det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv.

- Hvilken betydning jakta har for bestanden, er avhengig av hvilke fem ulver det er snakk om. Dersom det var fem streifulver hadde det kanskje ikke hatt så stor betydning, men når man tar ut veletablerte par, kan det ha betydning, sier Liberg.

- Om man tar ut reproduserende par har det større betydning for stammen. Det ene paret som ble felt, Koppangsparet, var ikke et bra par, for det var far og datter. Hadde man skutt bare den ene av dem, hadde det vært bedre, for da kunne den andre ha funnet seg en annen make, sier Liberg.

- Nesten ødelagt alle ulveparene

- Ved en feiltagelse felte man Gråfjelltispa, og i tillegg jakter man nå på et par til. Skyter dere dette paret også, har dere nesten ødelagt alle ulveparene dere har i Norge, sier Liberg.

Før jakta var det bare tre reproduserende ulvepar i Norge. To av dem er nå ødelagt. Det tredje ynglende paret er Julussaflokken.

Når jakta er over risikerer vi altså å stå igjen med ett helnorsk ynglende ulvepar.

- Mer følsom situasjon

I 2001 ble sju ulver i Atndalsflokken skutt fra helikopter - til høylytte protester både fra innland og utland. Denne flokken holdt til i delvis det samme området som Koppangflokken.

- Den gangen var stammen i sterk tilvekst. Nå har ulvestammen stått stille i tre år, og det er en mer følsom situasjon, sier Liberg.

Før ulvejakta for fire år siden var det 12 ulveflokker i Skandinavia. Den norske miljøvernministeren har argumentert med at det var rekordmange ynglinger i den skandinaviske ulvestammen i 2004. Tallet er 13. På fire år hadde det altså bare kommet til én ulveflokk.

Forskerne tror stagnasjonen i bestanden primært henger sammen med ulovlig jakt, men også med et snikende innavlsproblem.

- Litt uforsiktig

- Ti av ynglingene i 2004 var på svensk side. Det kan se ut som ulvebestanden setter fart igjen i år, men foreløpig har vi har ingen tall på hvor mange ulver som finnes, sier Liberg.

- Norske myndigheter gjør nok et litt kraftig uttak i denne situasjonen. Det hadde vært bedre om man hadde ventet et år for å se om tilveksten hadde kommet i gang igjen. Jeg tror ikke det er et dødsstøt mot ulvestammen, men det er litt uforsiktig. Det vil bety en lavere tilvekst enn ellers, sier Liberg.

forskning.no har også innhentet synspunkter fra andre svenske ulveforskere:

- Det finnes ikke noe vitenskapelig som skulle motsi påstanden om at jakten ikke truer bestandens overlevelse - med én reservasjon: Populasjonen er hardt innavlet, og dersom man skulle komme til å skyte en innvandrerulv, ville man gjøre noe som alvorlig kan påvirke populasjonens tilvekst og overlevelsesevne, sier ulveforsker Håkan Sand ved Grimsö forskningsstation i Sverige.

Du kan lese mer om innavlsproblematikken i denne artikkelen.

- Besynderlig standpunkt

- Standpunktet om at jakten ikke truer ulvebestanden er besynderlig. Jeg vet ikke hvordan man har kommet fram til det. Det er ikke vist noen beregninger, sier dr. Torbjörn Ebenhard ved Centrum för biologisk mångfald i Sverige.

- Man baserer seg på at hoveddelen av populasjonen befinner seg i Sverige, slik at den svenske populasjonen bidrar når man snakker om livskraftighet, sier han.

Lenker:

Skandinavisk forskningsprosjekt på ulv: Skandulv
Direktoratet for naturforvaltning: Lisensjakt på fem ulver i Hedmark
Miljøverndepartementet: Ulvefelling vinteren 2005
Wabakken og Strømseth: Status for ulv i Skandinavia vinteren 2003-2004