Jerven mer sårbar enn vi har trodd

For at det skal være mindre enn ti prosent sannsynlighet for at jerven skal dø ut i løpet av 100 år, må en norsk stamme bestå av minst 22 tisper som er gamle nok til å reprodusere. Med dagens kunnskap om bestandsstørrelse, betyr dette at det ikke bør jaktes på jerv i Sør-Norge.

Dette slås fast i en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som er en del av det faglige grunnlaget for arbeidet med kommende høsts nye stortingsmelding om rovvilt.

På grensen til levedyktig

“Mindre enn ti prosents sjanse” er en formulering som kanskje ikke signaliserer stor fare for at en art er truet eller går mot utslettelse. Ikke desto mindre er dette en internasjonal sannsynlighetsberegning og et krav fra den internasjonale bevaringsunionen (IUCN).

Ifølge Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, må jerv være “strengt beskyttet”, mens jerven på IUCNs liste er i kategorien “sårbar”. Jerv ligger her “tynnere an” enn både bjørn, ulv og kongeørn.

For få dyr i sør

Med de antagelser som gjelder i rapporten skulle dette tilsi minimum 11 aktive reproduserende jervetisper. Problemet er ifølge forskerne at andelen aktivt reproduserende tisper ikke er godt kjent i de ulike områder. Et slikt tispetall tilsvarer en bestand med totalt ca. 90 dyr. Det gjelder en sammenhengende bestand, og vil si at den sørnorske jervebestanden må telle minimum 90 dyr for å tilfredsstille IUCN sitt krav til levedyktighet, forutsatt at det ikke skjer utveksling med andre bestander.

I perioden 2000-2002 har forskerne registrert mellom 50-75 (min. 64, +/- 12) dyr i den sørnorske bestanden.

- Vi bør derfor sørge for en etablering østover i Sør-Norge, mot den sørsvenske bestanden, sier professor Reidar Andersen ved NINA.

Kan ikke jakte

Med dagens kunnskap om bestandsstørrelse, betyr dette at det ikke bør felles jerv i Sør-Norge (hvor det er registrert åtte ynglinger i 2002, noe som betyr 16 reproduksjondyktige tisper totalt), mens man kan felle i Nord-Norge (hvor det er 22 ynglinger, noe som betyr 44 reproduksjonsdyktige tisper totalt). Disse beregningene forutsetter imidlertid at intet uttak skjer når bestanden er mindre enn 22 eldre tisper.

Usikker fremtid

Med utgangspunkt i de data som er samlet over tid, blant annet på reproduksjon og overlevelse, har forskerne konkludert med følgende:

  • Det er stor variasjon i tispenes evne til å rekruttere nye individer til bestanden.
  • Det er relativt stor variasjon fra år til år hvor god rekrutteringen er.
  • Jo større slike typer variasjon det er i en bestand, jo flere dyr må til for å sikre at bestanden skal kunne overleve over tid. Er det for eksempel bare fem tisper i en bestand, kan det ved tilfeldigheter hende at ingen av dem klarer å fostre opp unger et år.

Strenge krav

I bestander hvor slike “tilfeldigheter” påvirker bestandsutviklingen, slik som hos jerven, vil altså kravet til antallet dyr som er nødvendig for å sikre levedyktighet øke.

En annen faktor som er viktig, er hva som skjer med reproduksjon og overlevelse når bestanden blir tettere og nærmer seg bæreevnen i et område. Tettheten av dyr påvirker jervens tilgang på mat og areal, og påvirker dyras sosiale reguleringsmekanismer. Tetthetsreguleringen for jerv i Sarek er svært sterk rundt bæreevnen.

Det er av stor betydning å kjenne veksten i bestander med lav tetthet. Denne er beregnet for jerven i Sarek, og anslås å være ca 30 prosent årlig tilvekst. Dette er ifølge NINA-forskerne et optimistisk anslag, ettersom det forutsetter at alle tisper starter å reprodusere når de er tre år gamle, og at tapet av unger i hiet er lavere enn det vi faktisk ser i dag, hvor vi ser eksempler på at “fremmede jerver” dreper unger.

Les mer om forskningsrapportene

Powered by Labrador CMS