GPS-senderen gir beskjed om hvor sauen er til enhver tid.

Bruker PC til sauepass

Radiomerkede sauer gir effektivt tilsyn og er tidsbesparende. Men teknologien koster. Smartere tekniske løsninger er nødvendig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nordtrønderske sauebønder har prøvd ut radiosendere, bjeller med GPS-elektronikk, på sau i utmarksbeite i sesongen 2008.

Saueeierne er positive til bruk av GPS-bjeller, når de fungerer etter intensjonene.

Bøndene vil ta i bruk sendere på alle dyra.

Mange fordeler

Fordeler med å elektronisk tilsyn av sauer er:

  • God oversikt over hvor dyrene beiter.
  • Bedre dokumentasjon av når dyr dør og dødsårsaker.
  • Redusert tidsbruk ved tilsyn, spesielt ved innsanking.
  • Mer interessant å være sauebonde.

- GPS-bjella gir beskjed via GSM-nettet om hvor sauene til enhver tid er, og om de er i bevegelse. Det går en alarm hvis bjella ligger rolig i mer enn tre timer, sier seniorrådgiver Gunnar Nossum, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).

Mer produktutvikling

Men effektiv utnyttelser av krever teknologien krevergod mobildekning, noe som kan være en utfordring i utmarksområder.

Kritisk for bruken er nødvendig funksjonalitet på datavisningene og tekniske forhold ved selve senderelektronikken.

- Det har vært en del tekniske problemer med både elektronikken og datasystemet under utprøvingene, forteller Nossum.

Det er åpenbare muligheter for å lage smartere og mer hensiktsmessige sendere.

Trang økonomi

GPS-bjellene har i dag forholdsvis høge investeringskostnad og driftskostnad. Inntekstsiden er redusert tidsbrukt og bedre dokumentasjon av hvorfor dyr dør som kan gi økt rovdyrerstatning.

Kalkylene viser at bedriftsøkonomisk er det ikke lønnsomt å investere i GPS-bjeller under gjeldende forutsetninger.

- Bedre dyrevelferd, følelsen av bedre kontroll og eventuelle endringer i behovet for eller bruk av gjetere eller tilsynsfolk er ikke tatt inn i regnestykkene, forteller Nossum.

- Det er også åpenbart at smartere tekniske løsninger vil kunne gi bedre økonomi.

I tillegg til GPS-bjelle har det også vært brukt gjetere i området. Gjeterne sier at teknologien har hatt liten betydning for deres arbeid i år, delvis fordi bare en del av dyrene har hatt GPS-bjeller.

GPS og GSM

GPS-enheten inneholder mye elektronikk.

Teknisk innebærer GPS-bjellesystemet at dyrene påmonteres teknologi som sender posisjonene via GSM slik at man kan lese av det enkelte dyrets posisjon på et digitalt kart.

I tillegg er det bygd inn teknologi for å registrere blant annet bevegelse og temperatur.

Elektronikken er montert på en konvensjonell bjelleklave som sauen har rundt halsen. Bondens avlesing skjer på et digitalt kart på en dataskjerm.

Aktuelt for én million sauer

Radiosenderforsøkene har foregått i Verran kommune i Nord-Trøndelag. I det aktuelle beiteområdet på 1000 kvadratkilometer er det ca 2500 sauer og 4000 lam fordelt på 25 besetninger. 869 søyer har vært utstyrt med GPS-bjeller.

Utprøvingen har hatt støtte fra Landbruks- og matdepartementet gjennom prosjektet «Forsterket tilsyn med sau på utmarksbeite».

I Norge er det ca 1 million søyer og 1,5 million lam. Det er anslått at drøyt halvparten av disse beiter under forhold som gjør det aktuelt å bruke radiosendere.

Referanse:
Nossum, G. (2008). Radiobjeller – framtida for sauenæringa? Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Steinkjer.

Powered by Labrador CMS