Mye forskning viser at store rovdyr som ulv og gaupe spiller en viktig rolle i næringskjedene i naturen. De regulerer bestandene av både store planteetere og mellomstore rovdyr som rever og mårdyr.
Dette har igjen effekt nedover i systemene. Det kan for eksempel bli mer plass for mindre planteetere, eller mindre belastning på vegetasjonen.
Og nå mener altså et team av forskere at rovdyra har effekt langt ut over byttedyra de faktisk dreper.
For bare frykten for rovdyr er nok til å gi store innvirkninger i økosystemene, skriver de.
Narret økosystem
Tanken er ikke ny. Mange forskere har argumentert for at frykt må være en viktig del av rovdyras påvirkning. Men ideen er ikke særlig lett å teste ut i naturen og det har vært dårlig med skikkelig dokumentasjon.
Det er nettopp dette Justin Suraci fra University of Victoria og kollegaene hans har forsøkt å gjøre noe med.
De har rett og slett narret et helt økosystem til å tro at store rovdyr var på frifot, for å se hva det gjorde med vaskebjørnene som bodde i området.
Disse mellomstore dyra jakter på krabber og fisk i vannkanten, men kan selv bli drept eller plaget av større rovdyr som ulv, puma eller bjørn.
Skremte med hundelyd
Forskerne tok utgangspunkt i en rekke øyer utenfor Vancouver. På noen av disse øyene bor det vaskebjørner, mens andre øyer ikke har disse dyra.
Forskerne har tidligere sett at dette har mye å si for dyrelivet i fjæra. På øyene der det var vaskebjørner, var det vesentlig færre krabber og fisk i fjæresonen.
Det er ikke mange naturlige topprovdyr igjen i dette området. Men hunder utgjør en trussel. Det er kjent at de kan både plage og drepe vaskebjørner.
Derfor satte forskerne opp høyttalere langs to lange strekk av fjæra. På det ene stedet spilte de av spredte hundelyder over et tidsrom på en måned. Det andre strekket fikk høre lyder fra dyr som ikke utgjorde noen trussel for vaskebjørner – som sel eller sjøløver.
Det er ikke store rovdyr i området, og vaskebjørnene bruker kreftene på å lete etter mat i stedet for å kikke etter farer. (Foto: Marek C. Allen)
Videokameraer i området overvåket vaskebjørnaktiviteten i strandsonen og i tillegg undersøkte forskerne hvordan det stod til med bestandene av krabber, fisk og snegler.
Neste måned byttet de om på lydbåndene i de to områdene.
Så hva skjedde med livsførselen til vaskebjørnene som trodde de var i fare?
Flere krabber
Annonse
Resultatene bekrefter at frykt har forbausende mye å si, mener forskerne.
Hundelydene fikk vaskebjørnene til å blir mer på vakt eller å holde seg unna stranda. Dette førte til at dyra brukte vesentlig mindre tid til spising.
Og opptellingen av fjæreskapninger viste at dette hadde stor innvirkning. Etter en måned med hundelyder var det nesten dobbelt så mange krabber og fisk i fjæra som det var etter en måned med sel på høyttalerne.
Og virkningen strakte seg videre ned til neste ledd i næringskjeden. Når det ble flere krabber, ble det færre av sneglene som krabbene spiser.
Kan feilvurdere rolle
Dette viser at frykten i seg selv har en stor effekt på økosystemene, skriver forskerne.
På den annen side er dette så klart bare ett eksperiment med noen spesiell arter. Vi vet fortsatt ikke om denne effekten er like viktig alle steder eller om den den gjelder alle store rovdyr.
Det viktigste er kanskje å være klar over at vi kan feilvurdere topprovdyras rolle dersom vi bare beregner virkningen deres ut fra antallet bytter de tar.
