Rådførte seg ikke om ulvejakt

Norske myndigheter rådførte seg ikke med forskere eller svenske myndigheter før ulvejakta i Hedmark. Den svenske miljøvernministeren krever nå et tettere samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I oktober kunne forskning.no fortelle at den norske forvaltningen ikke rådførte seg med forskningsmiljøene før det ble gitt fellingstillatelse på ulv.

Den pågående ulvejakta har vist at norsk forvaltning ikke rådfører seg med svenskene heller. Dette på tross av at selve ryggraden i argumentasjonen om at fellingene ikke truer bestandens overlevelse, er basert på at Norge og Sverige har en felles ulvebestand, og må forvaltes deretter.

- Velter ansvaret over på oss

- Begge land har underskrevet de samme internasjonale forpliktelsene. Likevel opplever vi at Norge velter alt ansvaret over på oss. Løsningen er åpenbart å utvikle et langt tettere og mer forpliktende rovviltsamarbeid på tvers av Kjølen, sier den svenske miljøvernministeren Lena Sommestad til Nationen.

Ulveforskerne i Skandinavia er svært bekymret over den lave genetiske variasjonen i ulvestammen (se egen sak her). Riksdagen i Sverige har satt et foreløpig mål på 20 nye valpekull i året, men den svenske ulvestammen er fortsatt bare på rundt 80 dyr.

At Norge ødelegger to av tre norske ynglende familiegrupper på én vinter, betyr at svenskene får mye mindre rom til å ta ut sine egne problemdyr. Til sammen har forskerne hittil registrert 13 ynglende familiegrupper i Skandinavia i fjor - ti av dem er altså i Sverige.

- Slik situasjonen er i dag sitter Sverige igjen med nesten alt ansvar for en felles og truet ulvestamme. Selvfølgelig bør Norge ta en like stor del av belastningen, sier Sommestad.

- Målet er alt for lavt

Hun er ikke imponert over den norske målsetningen på tre årlige ynglinger.

- Norges mål om tre årlige ynglinger er selvfølgelig alt for lavt. Hvordan kan dere skyve fra dere ansvaret for ulven, men samtidig forvente at andre land verner om tigere og løver, sier Sommestad.

Det svenske Miljøverndepartementet vurderer i disse dager å starte en utredning av hvilke biologiske konsekvenser norsk ulvepolitikk har for den skandinaviske stammen.

- Norge har mye å vinne på et samarbeid. Alle EU-land har høye ambisjoner for vern av de store rovdyr. De politiske kostnadene av dagens norske sololøp blir deretter, sier Sommestad til Nationen.

- Har ikke innhentet synspunkter

- Vi har et ekstremt godt samarbeid på forskningssiden, men på den politiske siden virker det som det ikke er noe samarbeid, sier viltbiolog Olof Liberg ved Grimsö forskningsstation, koordinator for det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv.

Han bekrefter på samme måte som norske ulveforskere, at norske myndigheter ikke har tatt kontakt for å rådføre seg med forskningsmiljøet om eventuelle konsekvenser av ulvejakt.

- Norske myndigheter har ikke innhentet noen synspunkter fra forskermiljøet før jakten, og de har ikke gjort noen sårbarhetsanalyse selv, som det ville være rimelig å gjøre. Da kan man ikke med autoritet påstå at jakten ikke vil medføre fare for bestanden. Det er en forhåpning, og ikke en faglig begrunnet påstand, sier Liberg.

- Ingen vet dette sikkert

- Det hadde vært bedre om de tok kontakt med forskningssiden. Da hadde vi kanskje blitt nødt til å gjøre en sårbarhetsanalyse, selv om det er vanskelig. Vi ville i alle fall prøvd, og vi kunne gitt en redegjørelse for tenkbare konsekvenser av en slik jakt. Ingen vet nemlig dette sikkert. Det finnes en risiko, og den ville vi prøvd å beregne, sier Liberg.

Petter Wabakken, norsk ulveforsker ved Høgskolen i Hedmark, oppfatter hele den pågående jakta som politisk motivert.

- Problemet som bekymrer meg er at norske myndigheter mener det er greit å jakte på en bestand med tre ynglende individer, og hevder at den ikke tar skade av det, mens svenske forvaltningsmyndigheter som også må forventes å ha en viss biologisk innsikt, mener at ti ynglende individer ikke er nok til at man kan sette i gang lisensjakt, sier Wabakken.

- Det er et åpenbart sprik bare der. Uten å sjekke hva forskere i Skandulv mener eller ikke, er det et sprik mellom hvordan fagbyråkratene på norsk og svensk side mener grunnlaget må være før man kan sette i gang lisensjakt, sier Wabakken.

Satte seg et høyere mål

Da rovdyrpolitikken skulle opp i den svenske riksdagen sist gang, like etter fellingen av Atndalsflokken i 2001 i Norge, ble det foreslått en målsetning på 15 årlige ynglinger i Sverige. Fellingen av den norske ulveflokken ble den gangen, som nå, et problem på ministerinvå, og det falt ganske harde ord over grensa.

- Istedenfor å vedta 15 ynglinger i året, som forvaltningen ønsket, endte svenskene dermed opp med å vedta 20 ynglinger i året, etter politisk press fra opinionen, sier Wabakken.

Han poengterer at målet på 20 ynglinger i året vil medføre at det blir flere ulvekonflikter i Sverige i årene som kommer. Det vil nemlig bety en dobling av dagens bestand.

- Ulvene har en tendens til å slå seg ned i de vestlige delene av Sverige, og her er det ingen avstand til norskegrensa, men dette er det ingen politikere som er opptatt av. Om man tenker seg en økt svensk bestand - hvem er det da som er avhengig av hvem for å få ned konfliktene? sier Wabakken.

- På bekostning av saueeierne på sikt

- Svenskene er ikke avhengige av nordmennene, fordi de tar mål av seg til å ha en levedyktig bestand. Om vi får innvandring i problemområdene i sør, er det vi som vil ha det største behovet for å holde bestanden innenfor visse rammer for at skadene ikke skal øke.

- Når forvaltningen nå feier svenskenes argumenter til side, er jeg redd for at det går på bekostning av saueeierne på lang sikt. Hvilket grunnlag legger man for samarbeid - et framtidig samarbeid om ulven som jeg tror tvinger seg fram? sier Wabakken.

- 200 ulv høres kanskje mye ut, men det er plass til mange flere. Det er ikke gitt at Sverige stopper på 200 dersom forskning på genetikk viser at man må ha flere, sier Wabakken.

Han tror det i større og større grad er svenske ulver som kommer til å dominere skadebildet i Norge.

- Svenskene kan sikkert leve med at vi ikke tar deres argumenter inn over oss, men det gir oss ikke en bra posisjon i framtida for å få til en situasjon på grensa som vi kan leve med, sier Wabakken.

- Sette politisk mål sammen

- Problemet er ikke bare de fem ulvene som skytes nå. Problemet er strategien for hvordan Norge håndterer ulvepopulasjonen. Dette kommer til å fortsette, og vi risikerer at det fungerer som en drenering slik at alle ulver som kommer inn i Norge må leve under denne trusselen. Da kan den samlede trusselen mot bestanden bli mye høyere, sier dr. Torbjörn Ebenhard ved Centrum för biologisk mångfald i Sverige.

- Det området som Norge har satt av til ulven er like stort som et svensk fylke. Intet enkelt svensk fylke kan ensidig sette seg så lave mål for ulvestammen som Norge nå har gjort, uten å tenke på livskraften i hele den svenske populasjonen, sier Ebenhard.

- Det beste ville være om Norge og Sverige kunne sette et politisk mål sammen, sier han.

Svenskene må også håndtere problemulver

- Norske myndigheter tvinges til harde restriksjoner etter påtrykk fra interessegrupper, og samtidig sier man at man har en livskraftig populasjon. Det innebærer at det er Sverige som skal sørge for at bestanden er livskraftig, sier Ebenhard.

- Også i vår forvaltning kommer det til å bli slik at vi må skyte ut problemulv. Da må vi vite at det ikke skader bestanden. Dersom Norge utnytter hele muligheten til uttak av ulv, får ikke vi noen anledning til å ta hånd om våre problemulver, sier Ebenhard.

Sak i byretten

På tirsdag i neste uke skal Oslo byrett behandle saken hvor WWF Norge, Norges naturvernforbund og Foreningen våre rovdyr stevner staten for den pågående ulvejakten.

- Målet er å tvinge fram en mer fagbasert norsk forvaltning av ulven, og i tillegg tvinge fram en forhandling med Sverige. Da blir det interessant, for da forhandler vi også med EU, og kommer til å møte en holdning til størrelsen på bestander som vil gi noen og enhver i Norge bakoversveis.

- Norske myndigheter burde bekymre seg for hvilken atmosfære de skaper for disse forhandlingene som før eller senere er nødt til å presse seg fram, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge.

Lenker:

Nationen: Krever norsk-svensk ulveunion
Nationen: Hareide vil fortsette jakta
Direktoratet for naturforvaltning: Lisensjakt på fem ulver i Hedmark
Norges naturvernforbund: Stans ulvejakta nå, Hareide!
Miljøverndepartementet: Ulvefelling vinteren 2005
Wabakken og Strømseth: Status for ulv i Skandinavia vinteren 2003-2004
Skandinavisk forskningsprosjekt på ulv: Skandulv

Powered by Labrador CMS