En rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet fra tidligere i år viser at merking av ville dyr i forskningens tjeneste kan utgjøre en risiko for dyra.

I verste fall kan dyra dø under arbeidet med å merke dem. Myndighetene skal nå lage nye retningslinjer på området.

Dette skal skje innenfor rammene av dyrevelferdsloven. Denne loven gjelder ikke bare for husdyr, men også for ville dyr.

- Nødvendig

Gaupeforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) medgir at det alltid vil være en risiko, men mener at merking av rovdyr er helt nødvendig for å få svar på viktige spørsmål.

I en ny video fra NINA vises det hvordan forskerne arbeider med merking av gaupe, og hvilke resultater de får.

- Videoen er først og fremst et forsøk på å forklare folk hva vi gjør og hvorfor, sier Linnell.

Se videoen nedenfor.

Video: Norsk institutt for naturforskning.

Seniorforskeren sier at det ofte er helt nødvendig å fange og merke gaupe og andre rovdyr. Andre metoder, som bruk av DNA eller fotofeller, kan også bidra.

Men noen ganger er merking med GPS-sender ikke til å komme utenom.

Bruker helikopter

GPS-sendere monteres på halsbånd som festes rundt dyras hals. De kan fortelle hvor dyra er til enhver tid, og er viktige hjelpemidler for forskning på gaupe og andre rovdyr.

Ulempen er at rovdyr ikke lar seg merke frivillig og derfor må fanges og bedøves først. I Nord-Norge bruker man ofte helikopter når gaupe skal merkes, på grunn av terrenget. I Sør-Norge bruker man i større grad feller, kalt båsfeller, som gaupene fanges i.

Fangst og bedøving kan være en stressfaktor for dyra.

Jakt med helikopter, der dyra først ledes fra lufta og deretter skytes med en bedøvelsespil, innebærer den største risikoen.

- Når du fanger et villdyr er det alltid en viss risiko for at det kan komme til skade og dø, sier Linnell til forskning.no.

Få dør

Ifølge rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, er risikoen for at gaupe skal dø i forbindelse med merking under 1,7 prosent. Dette er basert på tall fra 2003 og 2007.

Det er ikke et stort antall gauper som fanges og merkes årlig i Norge. Ifølge Linnell dreier det seg om knappe 150 individer siden 1995.

Til en hver tid er det mellom ti og 20 gauper som går rundt med radiomerking.

Metodene skal være så skånsomme som mulig, påpeker Linnell:

- Dette er ting vi alltid vurderer nøye. Er spørsmålene vi vil ha svar på så alvorlige at vi skal bruke denne metoden?

Ny teknologi

Selve halsbåndet veier 300 gram og skal ikke medføre noe ubehag for dyret.

- Det har vært en veldig stor endring i teknologi. Før ble radiomerking og peiling i terrenget brukt. På midten av 2000-tallet fikk vi imidlertid GPS som var så små at de kunne brukes i halsbånd på gaupe. Dette ga mye bedre data, sier Linnell.

Forholdet mellom gaupe og sau på utmarksbeite er et brennhett politisk spørsmål. Forskerne leverer faktagrunnlaget for politikerne.

Viktige svar

Er det for eksempel slik at noen få gauper står for en stor del av skadene på husdyr? Svaret er nei, ifølge forskning basert på data fra GPS-merking.

I Norge går sau og lam uten gjeter på utmarksbeite. Forskningen tyder på at under slike forhold, kan alle gauper ta sau om de får sjansen til det.

Strategier for å få ned tap av sau må ta hensyn til dette.

59 familiegrupper

Gaupe finnes over det meste av landet, med unntak av Vestlandet. Det var 59 registrerte familiegrupper i 2013.

Det er fortsatt et stykke igjen til det nasjonale målet om 65 ungekull årlig.

Det ble i fjor utbetalt erstatning for vel 5600 lam og 600 sau tatt av gaupe. Antallet dyr tatt av gaupe har gått ned de siste åra.

Ikke påbegynt

Rapporten fra Vitenskapskomiteen kom i sommer. Den ga oppslag i flere norske aviser om plager rovdyra påføres under merking. Les rapporten her.

Det er Mattilsynet som har ansvar for oppfølging av dyrehelse her til lands.

Mattilsynet opplyser at arbeidet med nye retningslinjer ennå ikke er startet. Det er ikke aktuelt å forby merking som sådan.

Et av målene med nye regler er å gjøre det enklere og mer forutsigbart for forskerne som i dag må søke godkjenning på enkeltprosjekter.

Artikkelen er endret 19. mars kl. 09.30.