Negativt syn på rovdyr kan "dø ut"

Motstanden mot bjørn, ulv, gaupe og jerv er etter alt å dømme størst blant eldre mennesker på bygda. Unge mennesker i byer er blant de mest positive.

Publisert

Unge roper ikke ulv!

Forskerne mener mye taler for at holdningene til rovdyr i Norge vil bli mer positive ettersom yngre årsklasser blir eldre. Ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) vil fagfolkene utføre holdningsundersøkelser med jevne mellomrom for i fremtiden å få klarere svar på dette.

Men i dag ser forskerne slik på folks holdninger:

  • Interessen for dyreliv blant barn og unge avtar fra 10 til 15 år.
  • Miljølære i skolen bør styrkes, allerede fra 10-12-årsalderen.
  • Det mangler kunnskap om hva som former barn og unges holdninger til natur og dyreliv, spesielt hva angår rovdyr.
  • Det mangler forskning angående hvilke verdier folk legger i natur og dyreliv, hva som påvirker disse, og hva nordmenn mener om menneskets rolle i naturen.
  • Vi vet svært lite om hvilke verdier folk tilskriver ulike arter eller grupper av dyr, og om hvilke faktorer som påvirker denne attribueringen.
  • Vi har for dårlige kunnskap om hva folk egentlig mener om forholdet mellom mennesket og naturen
  • Vi vet for lite om hvilke faktorer som påvirker voksnes holdninger til dyr.
  • Det trengs mer kunnskap om hva som påvirker folks frykt for enkelte arter.

Ikke en pengesak

Selv om det trengs forskning og vi mangler en felles kunnskapsbank på områdene som berører emnene nevnt her, slår NINA-forskerne fast at rovviltkonflikten i liten grad dreier seg om økonomiske konflikter.

De peker derimot på at vi må innse at de aller fleste mennesker er opptatt av verdier, som egen og familiens sikkerhet, trygghet, og kontroll over nødvendige ressurser i nærmiljøet. Likevel:

  • Ca. 80 prosent av det norske folk er enige i at ulv og bjørn har rett til å eksistere i landet.

 

  • Bare 20 prosent aksepterer artene nærmere seg enn ti km. Som enhver annen art har mennesket sterke interesser i å beskytte seg selv, sine slektninger og venner.
  • Et klart flertall i befolkningen uttrykker frykt for store rovdyr, selv om de fleste skjønner at sannsynligheten for å bli skadet er svært lav.
  • Men selv om frykt blir litt redusert kan holdningene til rovdyr (for eksempel til størrelse på bestand og til utbredelse) bli mer negative. Dette kan skje ved at folk høster negative erfaringer med rovdyr, for eksempel fordi de tar hunder og husdyr eller skremmer folk.

Fakta hjelper ikke

Mer kunnskap er sjelden særlig effektivt i å endre folks vurdering av risiko. I stedet for kampanjer basert på faktainformasjon bør man stimulere til en etikk som omfatter både planter, dyreliv og mennesker som gjensidig avhengig av hverandre, og der mennesket ikke har rett til å sette egoistiske interesser i høysetet. Utfordringen for miljølæren er å styrke “økosentriske” verdier som igjen styrker miljøvennlige holdninger og atferd.

- En måte å redusere motsetningen mellom “økosentriske” og egoistiske verdier på, kan være å formidle at det på sikt er bra for de egoistiske interessene at de “økosentriske” verdiene styrkes, ifølge forskerne ved NINA.

En type faktainformasjon kan det imidlertid være behov for: Mange undrer seg over hvilken nytte rovdyr har i økosystemet. Biologer bør kunne svare på dette, konstaterer ekspertene selv.

Også pedagogisk og etisk er det fordelaktig med fokus på verdier framfor en diskusjon “for eller mot” rovdyr. I en verdidebatt må folk tenke mer selv, og de kan lettere påvirke sine egne beslutninger.

- En debatt for eller imot noe blir lett overflatisk og får lett karakter av indoktrinering, heter det i NINAs fagrapport “Informasjonstiltak om store rovdyr i Norge”.

Les om forskningsrapportene