Symbolsk frelser for en truet dyreart

Historien om isbjørnen Knut fra Berlin forteller oss noe om vår samtid, vårt forhold til dyr og vårt syn på miljø.

Knut under hans offentlige opptreden ved dyrehagen i Berlin i mars 2007. (Foto: Jens Koßmagk/Wikimedia Commons)
Knut under hans offentlige opptreden ved dyrehagen i Berlin i mars 2007. (Foto: Jens Koßmagk/Wikimedia Commons)

I 2006 fikk Berlin Zoo sin første isbjørnunge på 33 år. En pensjonert sirkusisbjørn fødte to unger i dyrehagen.

Den ene døde kort tid etter. Men Knut klarte seg. Bare en måned gammel ble han populært avisstoff første gang.

I løpet av relativt kort tid ble Knut fra Berlin en internasjonal mediekjendis.

- Den tilsynelatende overfladiske historien om isbjørnungen Knut kan si noe mer generelt om dyrenes plass og betydning i vårt samfunn, sier Guro Flinterud ved Universitetet i Oslo.

Hun har i sin analyse av historien funnet at den rommer en rekke fortellinger om oss selv og vår samtidskultur.

- Vi har i vår vestlige kultur lett for å undervurdere dyrene. Det er ikke bare slik at vi påvirker dem og menneskeliggjør dem, de påvirker også oss. Dyrene, både kjæledyr og dyrene i dyrehager, gjør noe med oss. De er viktigere i vårt samfunn enn vi tror, sier Flinterud.

Symbol i kampen mot global oppvarming

“Dyr som ting og dyr som tegn” er navnet på et større forskningsprosjekt, støttet av Forskningsrådet, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Flinteruds doktorgradsarbeid inngår i dette prosjektet.

- Historien om Knut viser først og fremst at dyr er ulike ting for ulike mennesker, sier hun.

- Knut og andre dyr fyller ulike behov hos oss?

- Ja, nettopp. Det er mye psykologi i dette.

For miljøvernere ble Knut et symbol på kampen mot global oppvarming. 2007 var året da Nobels fredspris gikk til FNs klimapanel. Klimaet og global oppvarming var førstesidestoff, og Knut ble en symbolsk frelser for isbjørnen som truet art.

- Mediene framstilte det som at Knut ga verden nytt håp, sier Flinterud.

Hun kan fortelle at den tyske miljøvernministeren faktisk ble fadder for Knut. Ministeren ble sponsor mot å få bruke Knut i reklamekampanjer. Også Greenpeace brukte isbjørnungen. Bilder av Knut ble manipulert, og ett endte på forsiden av motemagasinet Vanity Fair.

Knut ”snakket” til sine fans i egen blogg

Knut på forsiden av tyske Vanity Fair, mars 2007. (Foto: (faksimile))
Knut på forsiden av tyske Vanity Fair, mars 2007. (Foto: (faksimile))

- Mange fikk et personlig og nærmest intimt forhold til Knut, forteller Flinterud. H

un har analysert et stort materiale av mediesaker, presseklipp, blogginnlegg, kampanjenotater og mer fra Tyskland og andre land. Hun har også intervjuet journalistene som ”snakket” på vegne av Knut i en blogg opprettet av en lokal TV-kanal i Berlin.

- Mediene framstilte Knut som en barnestjerne. Da han var liten, ble han beskrevet som søt og uskyldig. Senere, da han som enhver normal isbjørn ble stor, tilsynelatende aggressiv og farlig for mennesker, ble han stemplet som en problematisk tenåring. Han ble til og med kalt psykopat!

Isbjørnen Knut ble et populærkulturfenomen og forstått ut i fra det, forklarer Flinterud. Hun har tidligere jobbet med nettopp populærkultur og skrev masteroppgave om kjendiser og fans i musikklivet.

- Er det noen likheter mellom musikkjendisenes fans og Knuts fans?

- Mange. I begge tilfeller er det fellesskapet som er viktigst for fansen. Knuts fans kalte seg ”knutianere”. Godt voksne damer fra hele verden var innom Knuts blogg hver dag for å høre siste nytt om ham, og for å møte likesinnede.

- En form for galskap, tenkte jeg først. Men det handler mest om å leke, tror jeg, og denne leken rommet et alvor. Det var miljøspørsmål og dyrevelferd som brakte dem sammen, men i bloggen utviklet de en egen måte å kommunisere på, sier Flinterud.

Vi bruker dyrene til å bekrefte egne oppfatninger

Knut ble et symboldyr både for dyrehagemotstandere – og for dyrehageelskere.

Det er med på å forklare, mener Flinterud, hvorfor dyrehagene i vår tid på den ene siden kritiseres og må rettferdiggjøre sin eksistens, samtidig som de er verdens mest besøkte underholdningsinstitusjoner.

Knut fire år gammel i januar 2011. (Foto: Wikimedia Commons)
Knut fire år gammel i januar 2011. (Foto: Wikimedia Commons)

- I Norge har vi et litt annet forhold til dyrehager, og et strengere lovverk når det gjelder dyr i fangenskap. Men i Tyskland og i mange andre land har ikke folks forhold til dyrehager endret seg særlig mye. Og i Berlin er dyrehagen fortsatt meget godt besøkt, selv om Knut ikke lenger lever, sier hun.

Guro Flinterud. (Foto: Terje Heiestad)
Guro Flinterud. (Foto: Terje Heiestad)

Flinterud har også inkludert andre kjente dyr i sin avhandling. Neshornet Clara blant annet. Hun kom til Nederland på slutten av 1700-tallet. Elefanten Jumbo i dyrehagen i London er en annen. Han levde på slutten av 1800-tallet.

- Dyr som fascinasjonsobjekt for oss er ikke noe nytt. Men også dyrene blir kjendiser innenfor en kulturell ramme. Jumbo ble kalt ”A gentle Giant”, som er en referanse til det britiske imperium.

- At Knut nettopp er en isbjørn, både hans art og adferd, er viktig for å forstå hans betydning. Knut er et kjendisdyr for vår tid.

Men det helt spesielle med historien om Knut, er at han blir global – på grunn av nettet og bruken av sosiale medier.

- Fortellingene jeg har funnet, viser at vi bruker dyrene til å bekrefte våre egne oppfatninger om hvordan tingene er. Samtidig er det også slik at dyrene er med på å forme oss, påpeker Flinterud.

Powered by Labrador CMS