En kraftig ildkule lyser opp himmelen over ALMA-teleskopet. Det er ukjent om denne meteoren overlevde reisen ned til jordoverflaten og kunne bli funnet som meteoritt.(Illustrasjonsfoto: ESO/CC BY 4.0)
De fleste meteorittene som treffer jorda, kan stamme fra noen få kjempekollisjoner
Ekspertene vet lite om hvor de kommer fra. Fram til nå har det bare vært rundt 6 prosent av dem som har hatt et kjent opphav. De kommer blant annet fra Mars, månen eller en av de store asteroidene som Vesta.
De fleste andre kommer fra et eller annet sted i det enorme asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Mange forskere har prøvd å finne ut mer om akkurat hvor disse meteorittene kommer fra.
Nå har tidsskriftet Nature publisert to nye studier der forskere skriver at disse meteorittene stammer fra noen ganske få kjempeasteroide-kollisjoner i asteroidebeltet.
Disse asteroidene har hatt diameter på over 30 kilometer. Det er stort. Asteroiden som drepte dinosaurene hadde en diameter på rundt 10 kilometer.
Diagrammet viser asteroidebeltet og prikkene representerer kjente asteroider i solsystemet. De aller fleste asteroidene befinner seg mellom Mars og Jupiter.(Illustrasjon: NASA)
Kondritter er de vanligste
For rundt 470 millioner år siden gikk en kjempeasteroide i oppløsning.
Noen millioner år senere ble jorda truffet av svært mange kondritt-meteoritter.
Dette var en dramatisk hendelse for jorda og kan blant annet ha gjort at planeten vår gikk inn i en istid. Noen forskere tror også at en enorm asteroide kom så nærme jorda at den ble revet fra hverandre og dannet en ring rundt planeten vår.
Meteorittene som kommer til jorda etter astroide-kollisjoner, kalles kondritter.
Rundt 70 prosent av alle kondrittene som kommer til jorda er enten L- eller H-kondritter. H-kondritter har mer jern i seg, mens L-kondritter har mer av mineralet olivin og mindre jern, ifølge magasinet Astronomy.
L-kondrittene kommer sannsynligvis fra en stor sky som kalles Massalia, ifølge en av de nye studiene.
Det var sannsynligvis kollisjonen for rundt 470 millioner år siden som skapte denne store skyen med mindre asteroider, ifølge forskerne.
Et eksempel på en L-kondritt.(Bilde: H. Raab/CC BY-SA 3.0)
Ny kollisjon for 40 millioner år siden
Men L-kondrittene som kommer til jorda nå, har ikke vært så lenge ute i rommet. Det kan forskerne anslå fordi de kan måle hvor mye kosmisk stråling steinene har blitt utsatt for før de kommer til jorda.
Ifølge den nye forskningen kan det ha skjedd en ny kollisjon for rundt 40 millioner år siden som skapte en helt ny gruppe av Massalia-meteorittene.
Basert på datasimuleringer, mener forskerne å vise at mange meteoritter kommer fra denne skyen i asteroidebeltet.
De sporer steinene til to kollisjoner som skapte to forskjellige asteroidefamilier. Den ene, som kalles Karin, ble skapt i en kollisjon for 5,8 millioner år siden.
Den andre kalles Koronis2-familien og ble skapt i en kollisjon for 7,6 millioner år siden.
Forskerne kommer fram til at disse asteroidefamiliene er kildene til meteorittene vi ser på jorda blant annet ved å kjøre datasimuleringer bakover i tid. Da kan de anslå banene til steinene og når kjempeasteroidene kan ha kollidert og gått i oppløsning.
Etter kollisjonene, har steinene brukt millioner av år på å bevege seg innover i solsystemet mot jorda.
Forskerne anslår altså at 70 prosent av alle meteorittene som kommer til jorda nå, stammer fra disse tre kollisjonene for 5,8, 7,6 og 40 millioner år siden.
