Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

En kvinne med blondt hår peker på en av steinene i et glassmonter.

Stine Hårklau peker mot steinen hun fant i fjellet. Den viste seg å være en av bare 17 meteoritter som noensinne er oppdaget i Norge.

(Foto: Ingrid Spilde)

Hvorfor har vi så få norske meteoritter?

Å finne en meteoritt i Norge er så vanskelig at det bare har skjedd 17 ganger. Men May Stine Hårklau klarte det. Nå har hun donert den ekstremt sjeldne steinen til Naturhistorisk museum i Oslo.

Ingrid Spilde journalist

Publisert lørdag 19. oktober 2024 - 00:00

– Dette er en helt fantastisk historie om hvordan den menneskelige hjernen fungerer, sier museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle under avdukingen av det nye tilskuddet til meteorittsamlingen ved Naturhistoriskmuseum i Oslo.

– Hvordan man ser noe i naturen som er litt annerledes. I løpet av mindre enn et sekund så prosesserer man at dette er noe som ikke skulle være der.

For egentlig skal det nesten ikke gå an:

Å legge merke til én enkel stein, i et landskap fullt av tusen millioner steiner.

Likevel var det akkurat dette Stine Hårklau gjorde.

Slik kjenner du igjen en meteoritt

To meteoritter på utstilling. Den ene har tydelig brukket i flere deler. Steinen er sortbrent på utsiden, men lys og kornete på utsiden. Den andre har groper, som om den var myk leire som noen lagde fingermerker i.

En ganske ny meteoritt ser brent ut på overflaten, som steinen til venstre på bildet. Dette slites bort med årene.
Mange meteoritter går i stykker, enten i atmosfæren eller når de treffer bakken. Innsiden har ofte en annen farge enn utsiden, og ser gjerne kornete ut.
Steinen har ofte fordypninger som ligner fingermerkene du kan lage i myk leire. Meteoritten til høyre på bildet har slike merker.
Steinen kjennes ofte tung i forhold til størrelsen.
Ofte trekker meteoritten til seg magneter. Test med nålen i et kompass!
Noen meteoritter er lagd av metall. Da går det an å finne dem med metalldetektor.
Dersom du er veldig oppsatt på å finne en meteoritt, kan det være lurt å lete i kjente fallområder. En meteor kan dele seg opp i mange biter før den lander. Kanskje er ikke alle funnet enda.
Det er også mulig å følge med på observasjoner av ildkuler som faller igjennom atmosfæren. Kanskje går det an å finne ut hvor et nedslag kan ha skjedd?

Disse kjennetegnene kan gi deg hint om at du har funnet en meteoritt. Men det finnes også andre typer stein som har lignende egenskaper. Naturhistorisk museum får hvert år mange henvendelser fra folk som lurer på om de har funnet en meteoritt. Men nesten ingen har det.

Kilde: Morten Bilet / Norsk Meteornettverk. Foto: Ingrid SPilde.

Lå oppå mosen

Høsten 2016 var Hårklau på sauesanking i fjellet ved Jordalen i Hordaland. Landskapet der oppe er ikke annet enn mose og stein.

Likevel la hun altså merke til den. Den ene steinen.

– Den var så svart, den så ut som den var brent, sier Hårklau til forskning.no.

– Det var rart at en så rundt, svart stein, lå oppe på mosen. Det så ut som noen hadde lagt den fra seg, men det er ikke så mange andre enn oss som ser etter sauene, som går der til vanlig.

Steinen ble med hjem.

Familien lekte litt med tanken om at dette kanskje var en stein fra verdensrommet. For den var mye tyngre enn en vanlig stein i samme størrelse.

Dessuten fikk de tips fra en venn om å undersøke om steinen tiltrakk seg magneter, slik mange meteoritter gjør. Det gjorde den.

Men det gikk likevel noen år før familien fikk et ordentlig svar. I mellomtida lå steinen og slang på kjøkkenet, og var med sønnen på skolen i ei lomme.

En overskåret ganske rund, rødbrun stein. I kuttflaten synes sorte sprekklinjer linjer igjennom innsiden av steinen. — Meteoritten Jordalen er klassifisert som en L6 kondritt. Kondrittene har små runde kuler som kalles kondruler. Jordalen inneholder ganske lite jern, men nok til at den tiltrekkes av magneter. De mørke linjene viser at steinen har blitt utsatt for kraftige sammenstøt med andre himmellegemer.

Endelig undersøkt

Først da Hårklau viste den lille klumpen til Johannes Vik Seljebotn ved Geologisk museum på Voss, ble det fart i sakene.

– Han har en egen steinutstilling på Hedleberget Voss. Det var på en åpen dag her at jeg traff på han og fikk tips om at dette var et unormalt funn.

Etter videre vurdering hos meteorittkjenner Morten Bilet og Henrik Friis ved Naturhistorisk museum i Oslo, var det klart: Steinen kom fra verdensrommet.

Den ble sendt videre til endelig klassifisering hos meteorittekspert Agata Krzesinska ved Universitetet i Oslo.

Falt i snøen

Resultatene fra undersøkelsene tyder på at meteoritten falt ned på jorda en vinter for 10 til 20 år siden. Snøen dempet fallet. Men da sommeren kom, smeltet isen vekk, og satte steinen forsiktig fra seg på mosen. Og der lå den altså til Harklau fant den i 2016.

Meteoritten er et ekstremt sjeldent funn. Likevel er Hårklau klar på at hun ikke ønsket å beholde den selv, men i stedet donere den til museet.

Dette gjør Naturhistorisk museums samling nesten komplett:

I monteret hviler nå 16 av de 17 meteorittene som noensinne er funnet i Norge. Den siste befinner seg ved NTNU i Trondheim.

Krever usannsynlig flaks

På verdensbasis er det faktisk en hel haug med stein som detter ned på jorda. En studie fra 2020 anslårat det kan være snakk om rundt 17.000 meteoritter hvert år.

Likevel er det ekstremt usannsynlig at noen skal komme over en asteroidebit på sauesanking.

Norge dekker ikke store deler av jorda. Kanskje lander det ti meteoritter i året ett eller annet sted innenfor riksgrensene våre.

Det blir ti steiner, fordelt på 380.000 kvadratkilometer land. Og dette landet består stort sett av skog, ur, vann, myr og mose som lett sluker en stein med rennefart fra rommet.

– De forsvinner, sier Bilet, som har vært meteorittentusiast og samler siden 1970-tallet.

Andre steder – som i ørkenen eller i Antarktis – er steinene lettere å finne fordi de blir liggende åpent i landskapet. Men i Norge kreves det usannsynlig flaks å finne en eneste en.

Mange av de norske meteorittene er blitt funnet i forbindelse med at de falt ned. Folk har hørt drønn og sett ildkuler. Eller de har rett og slett sett steinene smelle i bakken. I 2012 braste en meteoritt tvers igjennom taket på en kolonihagehytte i Oslo.

– Ekstremt viktig donasjon

For forskerne ved Naturhistorisk museum er det viktig å få alle nye tilskudd med i samlingen.

– Hver eneste meteoritt gir oss et lite innblikk i vår egen dannelse, vår egen jord, sier Friis, som er ansvarlig for meteorittsamlingen og mineralsamlingen på Naturhistorisk museum.

– Vår hovedoppgave er å sørge for at disse unike objektene blir bevart og ikke bare blir solgt på det frie markedet. Og derfor er denne donasjonen ekstremt viktig for oss.

På museet blir meteorittene tilgjengelig for alle som vil se dem, og ikke minst for forskere som vil gjøre undersøkelser. Steinene fra rommet inneholder nemlig informasjon om både vårt eget opphav og hva som foregår ute i solsystemet.

To kvinner og to menn står ved et langt monter med en rekke steiner. — Stine Hårklau, Morten Bilet, Brit Lisa Skjelkvåle og Henrik Friis beundrer den nesten komplette samlingen over norske meteoritter.

Eldre enn alle steiner på jorda

Meteoritten fra Jordalen – en liten klump på bare 62 gram – er eldre enn all stein som finnes på jorda i dag.

Som de aller fleste meteoritter, stammer den fra solsystemets fødsel for 4,5 milliarder år siden.

Den gangen hadde sola akkurat begynt å skinne. Og i skiven av stoff som sirklet rundt den nye stjernen, dannet det seg digre kuler – planeter. En av dem var jorda.

I prosessen hvor solsystemet ble dannet, ble en del skrot av stein og metall ble til overs. Det fortsatte å sveve i bane som større og mindre klumper – asteroider.

I løpet av milliardene av år etterpå forandret platetektonikken sakte hele jordas overflate, slik at ingenting av det opprinnelige fjellet ble igjen. Men i asteroidene ble steinen fra solsystemets fødsel bevart.

Når biter av asteroider faller ned til oss, tar de med seg informasjon om prosessene som dannet solsystemet.