Omtrent tre millioner lysår fra Jorden finnes en gruppe galakser som kan endre vårt blikk på universets utvikling. De er de minste dverg-galaksene som noensinne er oppdaget. Det skriver Live Science. 

– Det er snakk om fullt funksjonelle galakser, men de er omtrent en milliontedel så store som Melkeveien, sier professor Eric Bell i en pressemelding fra University of Michigan. 

– Det er som å ha et fullt funksjonelt menneske, men på størrelse med et riskorn, sier han. 

Skulle ikke være mulig

Dette er en gruppe av satellitt-galakser som kretser rundt vår nabogalakse Andromeda. 

Det gjør de på tross av våre nåværende teorier om galaksedannelse, som egentlig utelukker at så små galakser overhodet kan eksistere. 

Dverggalakser som er så små, skulle ha blitt revet fra hverandre under de varmere og mer stofftette forholdene i det tidlige universet. 

Og dette er ikke engang det eneste som er uvanlig med galaksene. 

Andromedas dverggalakser ser nemlig også ut til å ha dannet stjerner i lengre tid enn de burde. 

Har mye nyere stjerner

Rundt vår egen Melkeveien har de fleste satellitt-dverggalakser veldig gamle stjerner:

– De sluttet å danne stjerner for omtrent ti milliarder år siden, forteller studiens hovedforfatter, Marcos Arias, fra University of Michigan. 

– Men vi ser at lignende satellitter i Andromeda kunne danne stjerner helt opp til  for omtrent seks milliarder år siden, forklarer han. 

Hvordan de nyoppdagede galaksene har overlevd, og hvordan de har kunnet danne stjerner så lenge, er nå et åpent spørsmål. 

– Slik er universet. Det vil alltid være noe nytt å oppdage, sier Arias i pressemeldingen. 

Forskerne har beskrevet sin oppdagelse i en ny studie, som er utgitt i tidsskriftet Astrophysical Journal Letters.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Jordens innerste kjerne er i ferd med å endre form

Mystisk radioglimt stammer fra kanten av en gammel, døende galakse

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på